Foto: Albert Bonniers Förlag
- Norsk helt seilte med mannskap fra alle folkeslag - 26.07.2018
- Den tyrkiske Nobelprisvinneren besøkte Oslo - 07.06.2017
- En dråpe midnatt – en familiebiografi - 25.04.2017
Jason Diakité fortalte på tv-programmet Skavlan at sist han opplevde å bli kalt «nigger», var i Norge. Artisten som solgte til gull både i Norge og Sverige med «Alla vill till himmelen men ingen vill dö», har verken har kjent seg svensk eller amerikansk, hvit eller svart.
– Jeg vet ikke om jeg kan leve med tanken på at hjemme bare skal finnes inni meg, men aldri få bli et fysisk sted…
Var ikke den gamle rasismen, basert antatte biologiske og arvelige forskjeller mellom folkegrupper utryddet?
På flere språk fikk ordet neger betydningen “svart slave” og dermed oppfattes det oftest som svært nedsettende.
Jason Diakités bok viser hvordan synet på mennesker, fra slavetiden, har klort seg fast og påvirker en liten gutt fra Lund i sin søken etter identitet. Samtidig, ute i den store verden, ser vi at opprinnelse skaper større skillelinjer enn noensinne.
Jason Diakité kjenner seg svart i Lund, og hvit i Harlem. Følelsen av mangel på tilhørighet følger ham helt til moren gir den da 14-årige Jason en bok. Med selvbiografien til Malcolm X åpnes en dør. Han blir tiltrukket av Black Power, det militante, og sier i boken «Hadde ikke Malcolm X gjennomgått en transformasjon, men holdt fast ved sine Nation of Islam-oppfatninger, om at den hvite mann er djevelen, hadde jeg sikkert ment det samme.»
Tilbake til røttene
Han reiser i farens fotspor, tilbake til USA, der både moren og faren ble født, moren i New York, faren i Harlem. Han ser sin farfars grav like ved graven til Malcolm X, og han får vite at tanten var til stede på The Audubon Ballroom kvelden Malcolm X ble skutt og drept. Han tar med leseren på en slags dannelsesreise i historikken bak dagens «rasismeparagraf», en paragraf som ble opphevet i 2015, men erstattet av § 185 og 186, paragrafen om diskriminerende eller hatefulle ytringer basert på hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn mm i offentlige rom.
Debutanten Diakité begynner litt stabbende, boken har dessuten en del slurvefeil og svenske ord som kunne vært oversatt, men når Jason graver i farens fortid, kommer varmen frem, og på reisen i Louisiana løsner språket. De personlige partiene viser allmenne følelser som det å føle at man kommer til kort overfor foreldrene. Vi mer aner enn får forklart at han har feilet flere ganger på søken etter sin identitet – i mellomrommene.
«Niggerdritt»
Man mer enn aner fares motvilje mot å reise ned og gjenopplive den amerikanske rasediskriminerende tidsalder, den gangen hans farfar så svarte menn hengende fra halsen i trærne. Den absurde fornedring som rasismen fremdeles står bak, beskrives gjennom opplevelser som Jasons far har holdt gjemt.
«Vi får ikke framstå som fattige. Vi er ingen offer», sier Jasons far i boka. Faren, som svek sitt eget opphav da han giftet seg med en hvit kvinne.
«Jeg er møtet mellom Bosak, Schneidmüller, Hauser, Privat, Robinson, Davis og Miller», skriver Jason.
Men på skolen blir han kalt «niggerdritt».
« … På flere språk fikk ordet neger betydningen “svart slave” og dermed oppfattes det oftest som svært nedsettende, særlig hvis brukt av hvite personer, og må unngås./ Spesielt den amerikanske varianten nigger er lite flatterende, skriver Yann de Caprona i Norsk etymologisk ordbok.
Om man ikke skammer seg over å bruke neger-ordet etter å ha lest «En dråpe midnatt», ser man ikke det lille barnet og barns rett til å definere sin egen identitet uavhengig fordommer knyttet til personens utseende.
FAKTA
Jason Diakité ble født i Lund i Sverige i 1975 av amerikanske foreldre. Hans første singel, ”Lifestress”, kom i 1996. ”Conspiracy” 1999 var den første der han sto på egne bein. Det siste kom i 2014 ”För livet till döden”.
Viktige inspirasjonskilder er folkemusikk, amerikansk blues, reggae og musikk fra Vest-Afrika. Han har mottatt sju ”Grammis”, fem P3 Guld-priser, og ble Årets artist i 2015, fikk Martin Luther King-prisen for ikke-vold, fred og rettferdighet, 5 i 12- prisen for antirasistisk arbeid og Teskedsordens stipendium for arbeidet for et mer tolerant samfunn.
Diskografi:
- T2: Kontrakultur (2000)
- W.D.M.D. (Wått’s dö madderfakking diil?) (2002)
- The båtten is nådd (2003)
- Live! m/damn! (2004)
- Alla vill till himlen men ingen vill dö (2005)
- Oberoendeframkallande (2007)
- En High 5 & 1 Falafel (2008)
- Sagolandet (2011)
- Pusselbitar (2011)
- Full Ära (2012)
- För livet till döden (2014)
