Foto: Creative Commons/Flickr
- Mødre kritiske til mottaksklasser - 02.05.2017
Tre alvorlige mødre fra Ecuador, Italia og Spania sitter foran meg. Felles for dem alle er at de har bodd kort tid i Oslo og at de er bekymret for barna sine som går i mottaksklasser på forskjellige Oslo-skoler. Ingen av dem ønsker å ha bilde eller sine virkelige navn på trykk.
“Lorraine” fra Ecuador forteller at sønnen (15) i halvannet år gikk på en ungdomsskole i en mindre, norsk by. Der hadde han det bra.
– Han gikk i en vanlig klasse sammen med norske, spanske, rumenske og polske elever. Etter bare to dager på den skolen, var han integrert og snakket allerede litt norsk. Han fikk venner og karakterene var gode.
Gutten min er ikke god i norsk, men begynt å bli ganske dreven i arabisk!
Så fikk “Lorraine” jobb i Oslo og den lille familien måtte flytte. Gutten begynte i en mottaksklasse. “Lorraine” beskriver undervisningen i mottaksklassen som veldig slapp:
– De får ikke lekser og lærer ingenting. Han er gått ti skritt tilbake faglig etter at han sluttet på den forrige skolen, sier hun.
Ble dårligere i norsk
Men verst synes hun det er at sønnen snakker dårligere norsk enn før og at han ikke lenger har kontakt med norsk ungdom.
– Han har mistet mye av språket. Nå er alle hans venner utlendinger som bor på forskjellige kanter av Oslo. Det er for langt å reise etter skoletid for å være sammen med dem. Så han sitter alene på kveldene. Han er blitt taus og ekstremt innesluttet, det er ikke sånn en gutt på 15 år skal ha det.
Sønnen hennes har fortsatt kontakt med de gamle vennene fra den lille byen:
– Han reiser og besøker dem av og til – hver gang kommer han glad tilbake og sier han har hatt det kjempefint!
“Lorraine” har tatt gutten med til psykolog. Psykologen har rådet henne å følge med på guttens psykososiale utvikling. Hvis han blir verre, må han bytte skole.
Bortkastet år
“Antonella” fra Italia forteller en lignende historie. Sønnen på 13 savner også venner i nærmiljøet og den tidligere så ivrige og skoleflinke gutten går nå i en klasse hvor moren sier de ikke lærer noe.
– De blir ikke stilt krav til, de får ikke lekser, det er ingen forventninger til faglig utvikling. Jeg vil ikke fornærme noen, men dette året i mottaksklassen er egentlig helt bortkastet. Gutten min er for eksempel ikke god i norsk, men begynt å bli ganske dreven i arabisk!
Mødrene ler litt. De sier de skjønner at mottaksklassene er opprettet av en god hensikt og de synes det er fint at barna deres lærer flere kulturer å kjenne.
– En positiv bivirkning av å gå i klasse med mange muslimer, er jo at alkohol og dop ikke er noe tema overhodet, sier “Lorraine”.
“Antonella” forteller at sønnen hennes gruer seg til å gå over i normal klasse til høsten:
– Han er redd for drikkepresset fra norsk ungdom. Det må jeg si jeg er selv også.
Mistrives
“Isabella” fra Spania har to døtre på åtte og tolv år, begge går i samme mottaksklasse.
– Undervisningen bærer preg av at det er vanskelig å undervise forskjellige aldersgrupper samtidig. Tolvåringen min kjeder seg i timene og er ikke lenger så flink i matte som hun var. Ingen av døtrene mine har fått nye venner i klassen, de muslimske jentene holder seg for seg selv. Jentene mine er litt sjenerte og ikke så gode til å knytte vennskap.
Den yngste datteren mistrives på skolen, hun har mareritt og er våken om natta. “Isabella” vet ikke om angsten bare skyldes skolen, eller om det er en ettervirkning etter at faren dro før dem fra Spania til Norge.
– Hun savnet ham veldig og fraværet av pappaen var traumatisk for henne. Nå er jeg redd det går så dårlig på skolen at hun til høsten må over til ny skole og ny mottaksklasse, sier hun.
Krevende å undervise i mottaksklasser
Alle barn har etter opplæringsloven rett til å gå på sin nærmeste grunnskole. Kommunen har også rett til å organisere mottakstilbud. Foreldrene kan ta ut barna av mottaksklasser og skrive dem inn i ordinære klasser.
– Mottaksklassene er ment som et godt tilbud til barn som ikke kan norsk, eller som ikke kan vårt skriftspråk, sier Margaret Westgaard, avdelingsdirektør i Utdanningsetaten i Oslo kommune.
Hun sier hun er lei seg for at noen oppfatter undervisningen som slapp og at karakterene daler:
– Det er svært krevende å undervise elever med så forskjellig bakgrunn og også aldersspredning som det ofte blir i mottaksklassene, sier hun.
– Det blir selvfølgelig vanskelig å bli kjent med andre norske barn når man går i en mottaksklasse, men det ville det ofte ha blitt uansett når man ikke kan snakke norsk. En stor del av undervisningen i mottaksklassene er viet norskopplæring. De skolene jeg har snakket med, sier for øvrig at ved sosiale arrangementer på skolen blir også elevene i mottaksklassene inkludert.
