Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Geir Lippestad, byråd for næring og eierskap i Oslo, sa under talen sin at gjennom mentorprogrammet tar Posten sitt samfunnsansvar og er et “forbilde for andre i næringslivet”.
– Oslo by skal gå foran når det gjelder mangfold og mangfoldskompetanse. Å ha et slikt mentorprogram bøter på gapet mellom nyankomne, som stiller svakere på språk og kompetanse, og resten av befolkningen. Jeg anser det som særlig viktig at kvinner kommer i jobb.
Folk bør sees på som en ressurs fremfor en belastning, understreket byråden.
– Erfaringen vår viser at man står mye sterkere når man søker jobb som del av et gruppeprosjekt. At det går mye lettere.
– Vi må som samfunn i større grad definere mangfold som en ressurs, og som noe som åpner nye muligheter og perspektiver. Det kan være uhyre farlig å ha et samfunn hvor folks kompetanse sløses vekk, og hvor enkelte grupper gir opp å ta høyere utdanning fordi de tar det for gitt at de aldri kommer til å få jobb.
– Sterkere sammen
Kirstine Holst Jansen er gründer ved nettverket Moving Mamas, som spesialiserer seg på å koble innvandrerkvinner inn i norsk arbeidsliv, har vært Postens fremste samarbeidspartner ved mentorprogrammet. Hennes budskap var at man står mye sterkere sammen.
– Erfaringen vår viser at man står mye sterkere når man søker jobb som del av et gruppeprosjekt. At det går mye lettere.
Moving Mamas opererer etter en trinnbasert metode, hvor kvinnen følges opp fra introduksjonsprogram til de kommer ut i en ordinær jobb.
– Språkulempen og mangelen på nettverk gjengangere blant folk vi følger opp. Det gjør at vi ikke bare må være døråpnere, men medhjelpere i en lengre eller kortere prosess. Vi må ikke bare se på språk, men også på kompetanse, og skreddersy og utvikle en jobb som passer til hver enkelt.
Lite frafall
Sharmin Ahmed, seniorrådgiver med samfunnsansvar i Posten, og hovedansvarlig for programmet, uttalte at hun slet med å få tak i deltakere første gangen hun gjennomførte programmet. Det endret seg da hun bestemte seg for å bruke sosiale medier i rekrutteringen. I tillegg passet det bra at hun samtidig fikk en henvendelse fra Moving Mamas. Posten valgte å gjennomføre programmet i samarbeid med dem.
– Alt gikk mye lettere. Vi begynte å bruke alle former for nettverk, i tillegg til sosiale medier.
I årets kull har kun fire av 23 deltakere falt fra, hvor en trakk seg grunnet termin i sommer.
– Kvinnene har skjønt hva dette innebærer; at det er ingen “jobbprogram”, men en hjelp på veien. Når det gjelder årets kull har jeg også fått inntrykket av at de har vært en gruppe som har fungert meget godt sammen, og at både mentorer og menteer synes dette har vært en nyttig erfaring.
Lærte av hverandre
For mentor og mentee kan det faktisk også være berikende å ha helt forskjellige bakgrunner. Det kan Jan Walter Fischer, som jobber som senirorrådgiver i Posten og Zhour Seffine, fra Marokko, som kom til Norge i slutten av 2013, og som nå jobber som tolk.
– For meg har det vært en lærerik og berikende opplevelse å ha vært mentor for Zhour. Så å si alle jeg omgås i dagliglivet er etnisk norske, så for meg var en av motivasjonene til å bli mentor å lære mer om det flerkulturelle.
– Kunne du tenkt deg å være mentor igjen?
– Helt klart. For meg var dette givende, og for den som får denne drahjelpen, er det enda viktigere. Vi snakker om å hjelpe folk inn i samfunnet, ikke bare inn i arbeidslivet.
Ble supermotivert
Zhour sier til Utrop at hun ikke hadde vist hvor hun ville endt opp uten hjelpen fra sin mentor Jan Walter.
– Jeg ble anbefalt programmet på et tidspunkt hvor jeg holdt på å bli av med en stilling på et bibliotek. Jeg hadde sendt drøssevis med søknader uten å få respons, og så for meg en jobb i kassen på et supermarkedet som eneste alternativ. Etter å ha gjennomført mentorprogrammet fikk jeg helt nødvendig inngangshjelp inn i det norske arbeidsmarkedet og til å få en jobb som man trives i, noe som igjen skaper supermotivasjon.
Fischer mener det er utrolig synd for det norske samfunnet at arbeidskraft som Zhour ikke får vist frem hva de kan.
– I løpet av den korte tiden som Zhour har lært seg ganske godt norsk, og hun kan også fransk, arabisk og engelsk flytende. Vi går glipp av enorme mengder med kompetanse som kunne gitt norsk arbeidsmarked uante ressurser hvis man fokuserte på kunnskaper enn på navn og bakgrunn.
Både Zhour og Jan Walter kommer til å holde kontakten etter avsluttet mentorprogram.
– Hun har fått viktig innlæring i norsk jobbkultur, og jeg har lært om marokkansk kultur. Vi har lært av hverandre, ikke bare i jobbsammenheng, men også på det rent menneskelige plan.
