Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Toppmøtet ble nylig avholdt på Regjeringens representasjonsbolig i Parkveien. Blant deltakerne var utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Flere temaer ble tatt opp, blant annet utfordringene som minoritetsspråklige barn har når de starter i første klasse på grunnskolen uten barnehageopplæring.
– Økonomi har mye å si, i tillegg til lite kjennskap til barnehagetilbudet. Tradisjonelle familiestrukturer, som gjør at lite eller intet av oppdragelsen overlates til en utenforstående, har også mye å si, sa Nasreen Begum, leder og initiativtaker for «Bydelsmødre» under sin presentasjon.
Blant konkrete tiltak har man hatt gratis kjernetid og gratisbarnehage siden 2014, samt egne flyktningbarnehager og kontinuerlig oppsøkende virksomhet.
Viktig å jobbe lokalt
Hennes prosjekt rekrutterer lokalt i bydel Alna blant hjemmeværende kvinner i utfordrende økonomisk situasjon. I gruppen er det 18 “bydelsmødre” med 11 ulike landbakgrunner.
– Gjennom uforpliktende og uformelle nettverk skaper vi et felles tillitsforhold. Vi ser tilbudet vårt som særs viktig for å motvirke utenforskap og ekskludering.
Blant konkrete tiltak har man hatt gratis kjernetid og gratisbarnehage siden 2014, samt egne flyktningbarnehager og kontinuerlig oppsøkende virksomhet. Vi følger blant annet bydelens egen kvalitetsplan.
Det sosiale og språklige
Kunnskapsminister Røe Isaksen ser på barnehageplass som en viktig faktor for sosial inkludering og språklig integrering.
– Flere undersøkelser viser til at når det er snakk om barn med minoritetsbakgrunn, med et annet morsmål hjemme, så er det ekstra stor verdi hvis det er en god barnehage. Så er det også viktig å se på de andre delene av de offentlige tjenestene. Jeg ser det som ideelt om vi klarer å kommunisere om barnehage og språktrening for kvinner, og at man bygger allianser og lag i lokalsamfunnet. Vi må snakke med de frivillige organisasjonene og moskeene slik at vi gjør dette til et fellesskapsprosjekt.
Han legger til:
– En annen viktig ting vi ikke har snakket om er jo at i alle norske byer, bygder og nabolag er skolen og barnehagen en av våre viktigste fellesarenaer. Her treffer man andre foreldre og barn.
400 mill. til nye lærere
– Hva tenker dere i Kunnskapsdepartementet om å gjøre med kvaliteten på barnehagene?
– Og hva vil du se på som god oppsøkende virksomhet?
– Jeg vil jo vise til de bydelene i Oslo hvor man har gått sammen med foreningene, organisasjonene, samt andre kulturelle og religiøse aktører og fått til samarbeid med de ulike kvinnenettverkene.
Når barnehage er fremmed
Leoul Mekonen, sosionom ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør (RBUP), ser på barnehage som den første viktige offentlige arenaen for utvikling av sosiale og kulturelle ferdigheter.
For mange innebærer også barnehage noe fremmed, og som et sted som i verste fall vil “lære barna vekk” fra opprinnelseskulturen, argumenterer Mekonen videre.
– Egentlig er dette en alminnelig menneskelig reaksjon, og da særlig når man kommer til et nytt land med en svært forskjellig kultur. Man er redd for at en selv, og nærmeste familie mister sin opprinnelige identitet, i møte med en ny hverdag i det nye landet.
Formidling og kommunikasjon ser Mekonen på som veldig avgjørende.
– For foreldrene og barnehageinstitusjonene er det viktig at det skapes felles tillit og at man opplyser. Opplysning er viktig for å bekjempe redsel og misoppfatninger. Og så handler dette mye om ansvar. Ikke bare at det offentlige har ansvar, men at også sivilsamfunnet og ressurspersonene innenfor minoritetsmiljøene tar tak i denne delen av integreringsprosessen.
– Eldstesønnen min begynte som ettåring, og yngstesønnen som toåring. Språk og sosial kompetanse har vært det beste utbyttet. Hvis en annen forelder med somalisk bakgrunn hadde spurt meg om deres barn burde gå i barnehage, så ville jeg sagt et soleklart ja.
