Foto: Omslag
- Å være en norsk-pakistansk jente - 24.08.2017
- De pakistanske onklene - 07.06.2017
Den morsomme onkelen
Aller først har vi onkel morsom. Han er en middelaldrende mann med noe forhøyet hårfeste og begynnende kulemage. En veldig omgjengelig type som kan prate med alle om (nesten) alt. Han har i tillegg, blant annet fordi han er morsom og omgjengelig, ganske løs tone med sine kvinnelige slektninger, særlig de unge kvinnene, som han kan spøke og tulle med.
Humoren er for det meste enkel og banal, til tider irriterende, men det sier ingen noe om fordi det hadde vært respektløst. Men det hender at de unge fniser og ler på hans bekostning, bak hans rygg. Respekten strekker seg ikke lenger enn synet og hørselen, og selv om ungdommene er ydmyke, respektfulle og det de fleste eldre ville kalt «skikkelige ungdommer», er mange ikke slik de alltid gir seg ut for å være foran de voksne. De er bare veldig flinke til å spille rollen «ung pakistaner med respekt for eldre og andre autoriteter».
Den brysomme onkelen
Så har vi tante og onkel brysom, kanskje de meste kjente, eller i hvert fall de mest omtalte, og ikke minst beryktede, karakterene. Tante og onkel brysom kan oppleves som veldig plagsomme, spesielt av unge norsk-pakistanere (både menn og kvinner, men mest kvinner) som prøver å leve sine liv på egne premisser og den slags lumske frilynte tanker. Alle ungdommer kan oppleve sine egne foreldre som brysomme, at de snoker i privatlivet og slikt. Men tenk bare på hvordan det må være å ha en hærskare av tanter og onkler overalt som snoker og bryr seg med alt og alle, på godt og vondt, men mest på vondt. På godt norsk kan de også kalles bygdedyret, men tante og onkel brysom finner man likeså godt i byene. Det er som kjent ikke så mange norsk-pakistanere som bor ute i Bygde-Norge, selv om flere og flere har begynt å bosette seg i Lørenskog utenfor Oslo, og enda litt lenger ut i retning Gardermoen.
Uansett hva man kunne lese om gangster-pakistaneren i avisene, er også han et menneske.
Tante brysom er hakket verre. I motsetning til onkel brysom opererer tante brysom ofte i grupper, gjerne på to eller tre kvinner av gangen. Hvis de ser datteren eller sønnen til en slektning eller bekjent i byen eller andre steder, og særlig hvis vedkommende er sammen med en av motsatt kjønn, da går skravla. Fra da av er jenta skamløs, altfor norsk, henger rundt med gutter og gjør unevnelige ting. Gutter pleier som regel å bare slå fra seg litt i ungdommen, dem er det ikke så farlig med. Gutter er gutter, men jenter er ærbare, kan tante brysom si.
Onkel brysom opererer ofte alene. Han er veldig nysgjerrig på hva folk driver med, og i familieselskaper, hvis det er en liten gjeng på 3-4 personer som står og snakker sammen, vil han gå bort og bli med i samtalen (nærmest tvinge seg på vil noen si) på jakt etter opplysninger og sladder av ulikt slag. Men de fleste vet hva han vil, og prøver å være overbærende overfor onkel brysom som fisker etter sladder i sosiale lag, uten å gi ham den informasjonen han er ute etter. På den annen side, hvis man ønsker å gjøre noe kjent, eller spre et rykte om noen, holder det som regel å hviske det til onkel brysom. Jeg vil påstå at det finnes mange nok onkel brysom-er til at alle norsk-pakistanere har minst en onkel brysom.
Typiske ting han kan spørre om er hva du gjorde der, eller hvor du skulle. Hvorfor han spør om det? Det er en form for sosial kontroll, i tillegg til at han sikkert har litt korte (eller ingen) sosiale antenner. En brysom og irriterende form for sosial kontroll, men sosial kontroll er jo aldri hyggelig, da hadde det ikke fungert etter hensikten. Et godt tips for å håndtere tante og onkel brysom er å ta igjen med samme mynt. Øye for øye, tann for tann er et konsept tante og onkel brysom bør være godt kjent med.
Onkel konspirasjon
Vår neste onkel kan kalles onkel konspirasjon. Ikke er han bare skeptisk til mye, men han tror og mener at USA står bak det meste som er gærent i verden. I tillegg til å se politiske konspirasjoner overalt, ser han også religiøse konspirasjoner. Igjen er det vestlige land, med USA i spissen, som gjør alt i sin makt for å svekke islam og muslimer. Typiske ting onkel konspirasjon kan mene er at angrepene på World Trade Center i 2001 var utført av USA selv, at Osama bin Laden og Al-Qaida egentlig var amerikanske agenter, at sittende statsminister i Pakistan, uansett hvem det er, er USAs lakei, at Malala er en amerikansk agent som vil svekke muslimer osv., osv. Han kan også finne på å si ting som at alle pakistanere som slipper til på internasjonalt plan, egentlig er amerikanske agenter som jobber for å styrte Pakistan og undertrykke muslimer. Etter avsløringene til Edward Snowden om at USA overvåker «alle», har onkel konspirasjon fått vann på mølla og blitt enda sikrere i sin sak, til stor irritasjon for alle andre.
ALI
De norsk-pakistanere som tar høyere utdanning ender som oftest opp med å bli ALI. Det står for advokat, lege og ingeniør, og er tre veier til himmelriket for pakistanske foreldre. Faktisk kan man si at ALI er standarden alle pakistanske og norsk-pakistanske foreldres suksess som foreldre måles etter. ALI er rett og slett en vinnertype som på tross av alle hindringer; kulturelle, språklige, sosiale og økonomiske, har klart seg godt i Norge. Klapp på skulderen til ALI.
Gangster-pakistaneren
Den andre typen norsk-pakistaner, mest kjent gjennom mediene, er gangster-pakistaneren. Han finner vi ofte i gjenger, og noen vil nok mene altfor ofte i gjenger.
Ny-frelste norsk-pakistaner
En annen type som på mange måter har tatt over for gangster-pakistaneren, er den nyfrelste norsk-pakistaneren. Mens mediene, og kanskje den tabloide pressen i særlig grad, skrev om gjenger på 1990-tallet, har de begynt å skrive om nyfrelste unge norsk-pakistanske menn som anlegger skjegg og kler seg etter profeten Muhammeds sunnah, og kaller gjengen sin for Profetens Ummah. Men det er mange typer nyfrelste norsk-pakistanere, alt fra han som anlegger et beskjedent skjegg og søker Gud i det stille, til han som lar skjegget vokse vilt, brer ut bønneteppet foran Stortinget og er klar for jihadferie i muslimske land, ironisk nok mot andre muslimer. Paradoksalt nok kan han også finne på å si at det finnes en milliard muslimer i verden det ene øyeblikket, og kalle dem for frafalne i det neste fordi de ikke er enige med han.
Den nyfrelste norsk-pakistaneren begynner også å praktisere islam gjennom kroppslig-åndelige praksiser som bønn og faste, samt å se videoer av ulike Youtube-mullaer.
Kapitalist pakistaneren
Til slutt har vi kapitalist-norsk-pakistaneren. Som tidligere nevnt er norsk-pakistaneren gründer av natur. Han vil helst drive for seg selv, være sin egen sjef. Mange av dem som for eksempel driver egne forretninger i dagligvarehandelen, insisterer på at friheten det gir dem er viktig, at de selv kan bestemme når og hvor mye de skal jobbe, selv om de fleste av dem jobber veldig mye mer enn en vanlig arbeidsuke på 37,5 timer. Flere jobber så mye at de ikke har nevneverdig fritid, men de er sin egen sjef, noe som gir høy status.
“Kunsten å være pakkis” er skrevet av Assad Nasir og kom ut på Tanum forlag i år. Utdraget er lett forkortet.
