- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
23-åringen er født i Oslo av tyrkiske innvandrerforeldre som kom henholdsvis på 70- og 80-tallet.
– Jeg vokste opp på Høybråten i et mangfoldig område, hvor vi alltid følte oss trygge og inkluderte, med venner av alle typer bakgrunn. Jeg følte meg ikke spesiell eller at jeg skilte meg ut på noe som helst måte.
Ilgaz er nybakt lektor, og har i flere år jobbet som vikarlærer. Men på et tidspunkt vurderte han å bli statsviter.
En lærer kan ikke bare være ren fagarbeider, men er også en inspirator, en ressurs for elevene og en oppdrager.
– Grunnen var at jeg har alltid vært opptatt av samfunnsstrukturer og politikk. At jeg ville jobbe med mennesker, tok jeg uansett som en selvfølge. Egentlig siktet jeg meg inn mot studier i språk, samfunnsfag og økonomi under studiespesialisering på videregående skole. Men jeg så for meg lektorutdanning allerede da, sier han.
Jobbsikkert yrke
Jobbsikkerheten i læreryrket ble tungen på vektskålen for Ilgaz.
– Fra studietiden visste jeg at det ville bli langt vanskeligere å få fast jobb innenfor andre felt jeg var interessert i. Jeg hadde også god kjennskap til læreryrket gjennom ulike vikariater.
Etter å ha tatt fem år med lektorstudier kan norsk-tyrkeren kalle seg nybakt lektor, noen få måneder før han fyller 24.
– Jeg har stilling som ringevikar. Noen ganger jobber jeg veldig mye med fulle uker, mens andre ganger har jeg veldig få timer, alt etter skolens behov.
– Her handler det om tilpasning og atter tilpasning. Noen studieemner er tøffere enn andre, så det er viktig å opparbeide seg gode studievaner. For meg gikk det etterhvert helt fint.
23-åringen var så å si en enslig svale med flerkulturell bakgrunn blant sine studiekamerater på lektorlinjen. Som lærer ser han det å ha en annen bakgrunn i stor grad som en fordel.
– I lærerarbeidet har det gitt meg nye perspektiver når det gjelder å håndtere klasserom hvor mange av elevene har foreldre født i utlandet. Jeg ser det som svært viktig i denne jobben å ha gode sosiale antenner og være en god menneskekjenner. En lærer kan ikke bare være ren fagarbeider, men er også en inspirator, en ressurs for elevene og en oppdrager.
– Jeg får ofte nysgjerrige spørsmål fra enkeltelever om min egen bakgrunn, og ser det som helt greit å svare og opplyse.
Tidsklemme til besvær
I jobbehverdagen er det likevel tid, eller mangel på sådan, som har vist seg å være Ilgaz’ største utfordring.
– I dag skulle jeg ta opp noe undervisningsrelatert med et par av elevene i klassen, men fikk aldri gjort det fordi tiden ikke strakk til. I læreryrket er det sjelden samsvar mellom tid og jobbmengde.
Ilgaz er interessert i skolepolitiske temaer, og hvordan man kan gjøre skolen bedre.
– Noen tiltak som har blitt innført i den siste tiden, slik som fraværsgrensen, er jeg positiv til. Enkelte trenger en ekstra dytt for å kunne prestere, eller møte opp. Jeg tenker også på mindre klasser som en god løsning. Færre elever per lærer vil resultere i at jeg som lærer vil kunne gi den enkelte elever mer oppmerksomhet, bedre oppfølging, og dermed også en bedre undervisning. Vi lærere er ofte litt idealistiske, og liker å gape høyt, siden vi har lyst “til å gjøre alt”.
Vennlig disiplin
Ilgaz starter jobbdagen tidlig. Noen ganger rekker han ikke engang morgenkaffen fordi det er for mye å gjøre før første time. Andre ganger får han såvidt spist lunsj siden han må foreta en inspeksjon.
– Skolen jeg underviser på som ringevikar har oppstartsaktiviteter, og vi starter alltid dagene med å håndhilse på elevene. Jeg mener dette skaper klare rammer og samhold i klasserommet.
Han kaller lærerstilen sin som preget av “vennlig disiplin”.
– Den sosialt oppdragende biten som kommer med lærerjobben ser jeg på som viktig. Jeg kan være både venn og oppdrager. På Granstangen (en ungdomsskole på Stovner i Oslo, red.anm) har vi elever fra alle mulige familier og bakgrunner, også fra de som sliter og trenger ekstra oppfølging. Vi jobber også i samråd med sosiallærer, noe som er blitt mer vanlig i skolene. Her kommer mye av pedagogikken som man lærer under studietiden til nytte, men det er også viktig å kunne bruke eget skjønn for. Kunsten er å være en god kommunikator og ha fokus på atferd og oppførsel.
Liker å multitaske
Ilgaz er glad i å multitaske. Nå som han er ferdig med lektorstudiene så ser han for seg en lektorjobb, men i tillegg har han et par jokere i ermet.
– Fra og med i høst startet jeg på et deltidsstudium i idrettsfag. Jeg ser for meg mulighetene å kunne kombinere idrettsfag med teoretiske fag på skolen. Idrettsfag vil også kunne gi flere muligheter utover skoleverket. Jeg er glad i læreryrket, og vil selvsagt også satse på som lektor, men om jeg fortsetter i undervisningssektoren karrieren ut, vil tiden vise.