Foto: Enrique Saldivar/Flickr
- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Barn med innvandringsbakgrunn er generelt sett ikke overrepresentert når det gjelder omsorgsovertakelser, og omsorgsovertakelser forekommer ikke oftere i familier fra østeuropeiske land. Tvert imot ligger barn med bakgrunn fra Polen langt lavere på andel barn med omsorgsovertakelser enn blant barn uten innvandrerbakgrunn, med henholdsvis 3,0 og 7,8 per 1000 barn i befolkningen.
Det kommer fram i rapporten Myter og realiteter, som ble som lansert under årets Arendalsuke. Rapporten er skrevet av NTNU på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).
– Vi ser dette som svært viktig kunnskap å ha med seg i det videre arbeidet med minoriteter i barnevernet. Eldre statistikk har vist at barn og unge med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i barnevernsstatistikken, men disse analysene har vært basert på begrenset informasjon om ulike innvandringskategorier. At vi nå har fått skilt ut enslige mindreårige asylsøkere som en egen kategori i denne statistikken, gjør at vi får et riktigere bilde av hvor mange innvandrere som mottar tiltak fra barnevernet, sier direktør i Bufdir Mari Trommald.
Omsorgsovertakelsene ligger på nivå med majoritetsbefolkningen.
Hardnakkede myter
Rapporten avliver flere myter som har versert om det norske barnevernet, ifølge Bufdir. Generelt har barn fra Øst-Europa utenom EU omtrent like stor forekomst av omsorgsovertakelser som barn uten innvandringsbakgrunn med 7,7 per 1000 barn, og barn fra det østlige EU har mye lavere forekomst av omsorgsovertakelser med 3 per 1000 barn.
– Når vi leser enkelthistoriene i pressen, gir dette et feilaktig bilde av realitetene. Det er en myte at det er flere omsorgsovertakelser i østeuropeiske familier, så her må vi bidra til nyanserte fremstillinger, og vi må jobbe for å få ut kunnskapen om hvordan det norske barnevernet jobber. Barnevernet er avhengige av tillit, og den underbygges med fakta, ikke skremselspropaganda, sier Trommald.
Ny kategori i statistikken
Rapporten har flere viktige funn. Det er blant annet skilt ut en ny kategori for norskfødte barn med én forelder født i utlandet, der andelen med omsorgsovertakelse (8,6 per 1 000 barn) ligger noe høyere enn i samtlige av de andre gruppene.
– Nå som vi ser at dette er en gruppe barn som kan være mer utsatt for risiko, må vi være oppmerksomme på denne gruppen fremover. Vi vil vurdere om det er særskilte behov for råd og veiledning inn mot denne gruppen, sier Trommald.
Hjelpetiltak
Mottakerne av hjelpetiltak har ulike problemer og derfor ulike behov for hjelp. Det er sjeldnere enn før at det er omsorgssvikt som utløser hjelpetiltak. Oftere er det ulike kombinasjoner av oppdragelsesvansker, psykiske vansker, konfliktfylte relasjoner, skolemessige utfordringer, mangel på støttende nettverk og trang økonomi som utløser hjelpetiltak.
Forskjellen mellom barn med og uten innvandrerbakgrunn ligger i at det er flere barn med innvandrerbakgrunn som mottar hjelpetiltak i hjemmet. Mens andelen med hjelpetiltak er 15,8 per 1000 blant barn uten innvandrerbakgrunn, ligger andelen på mellom 25 og 28 per 1000 i innvandrergruppene.
– Selv om det er flere hjelpetiltak inn mot denne gruppen, er det ikke høyere frekvens av omsorgsovertakelser. Omsorgsovertakelsene ligger på nivå med majoritetsbefolkningen i en gruppe som generelt trenger flere hjelpetiltak. Råd og veiledning er det mest brukte hjelpetiltaket, sier Trommald.
Bekrefter brobyggingsbehov
Lokalpolitiker i Oslo Ap, Elvis Chi Nwosu, mener på sin side at rapporten ikke knuser noen myter. Han viser til at barn med familiebakgrunn fra Eritrea og Nigeria fremdeles ligger høyt på tabellen på antallet barn som mottar tiltak fra barnevernet.
– Rapporten bekrefter behovet for mer brobyggingsarbeid mellom foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn og barnevernet. Rapporten viser at barnevernet sliter med å forstå hva som kan være problemet nå de kommer inn i saker med etnisk minoritetsfamilier. Det er viktig at rapporten legger vekt på behov for tiltak som kan bedre kommunikasjonen, fjerne misforståelse mellom partene og få til et mer tilpasset barneverntjeneste som er kultursensitiv. Det er viktig at foreldrene vet hva de skal gjøre i møte med barnevernet.
– “Handlingsplan for å bedre tillit mellom etniske minoritetsmiljøer og barnevernet 2016-2021” er et viktig verktøy i dette arbeidet, legger han til.
Sosiale medier misbrukes
Samfunnsdebattant Kadra Yusuf skriver i et innlegg i kjølvannet av en debatt om Barnevernet under Arendalsuka, hvor hun sa seg uenig i at negative enkeltsaker skaper en tillitskrise.
– Jeg vil heller si at barnevernet skal tåle og prise seg lykkelig for at de tradisjonelle mediene som følger Vær-varsom plakaten, undersøker og lager kritiske innslag om Barnevernet. Det er ikke det som skader tilliten, og ikke minst barnet. Nei, det er sosiale medier, eller rettere sagt at enhver forelder som er misfornøyd med Barnevernet har sin egen plattform og kan publisere dokumenter og bilder av barnet sitt. På nettet tar ikke barnevernsmotstandere hensyn til barnets personvern eller rettigheter. Redigerte medier som driver maktkritikk og tar hensyn til barnet, burde man ønske velkommen, skriver hun.
