Foto: Hanna Skotheim
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
Midlertidig og med livet på vent…hva nå? Slik lød tittelen på et debattinnlegg publisert i Dagsavisen i slutten av september. Det var skrevet av Sahar Azari, lederen for NTL Ung; ungdomsorganisasjonen til Norsk Tjenestemannslag (NTL), som arbeider for å fremme politikk og saker som angår den unge arbeidstakeren og studenten. Og midlertidig ansettelse er et eksempel på en sak som angår denne gruppen. En organisering av arbeidslivet Azari er svært skeptisk til da hun mener det resulterer i at unge inngår den ene midlertidige kontrakten etter den andre.
– Regjeringen hjelper ikke de unge inn i det trygge livet som fast ansettelse skal gi, sir Azari og understreker at selv om arbeidsmiljøloven åpner for midlertidighet, er fast ansettelse hovedregelen.
Hun viser til regjeringens lovendring som trådte i kraft 1. juli 2015. Arbeidsmiljøloven ga fra da av tilgang til å ansette midlertidig i tolv måneder. Dette skulle skape flere arbeidsplasser, og gi ansatte en snarvei inn i arbeidslivet. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har det imidlertid fra 2015 til 2016 blitt 18.000 flere midlertidige ansatte uten at det har vært noe nevneverdig økning i samlet sysselsetting.
Midlertidig ansatte tør ikke stå på krava.
– Kanskje får man noe ekstra erfaring i arbeidslivet ved å være midlertidig ansatt i en periode, men blant våre medlemmer ser vi at de bare gå på midlertidig kontrakt i det uendelige, forteller Azari.
Hun mener midlertidig ansettelse fører til lite stabilitet og at det er noe av det mest negative ved arbeidsorganiseringen. Videre trekker Azari fram vanskelighetene med å komme seg inn på boligmarkedet, da man må vise til fast ansettelse for å vise at man er betalingsdyktig.
Medlemmene i NTL Ung er hovedsakelig mellom 19 og 35 år gamle.
– Som ung ønsker mange å etablere seg. Kanskje få seg et barn, finne ut av hvor man ønsker å bo og kjøpe seg en bolig. Dette er vanskelig å få til når man ikke vet hvor lenge man har inntekt eller hva som vil skje framover, sier hun.
Skummelt
Noe av det Azari synes er særlig skummelt å tenke på, er at organisasjonsgraden er lavere blant de som er midlertidig ansatt.
– Jeg tror det handler om kunnskapsmangel i samfunnet. Folk vet ikke hvor viktig det er å være organisert. De vet ikke hva fagforeninger har gitt oss. Det er viktig å tenke at fem uker ferie eller åtte timers arbeidsdag ikke bare har kommet av seg selv, sier hun og legger til at det uten et organisert arbeidsliv, blir vanskelig å bevare den norske modellen.
Azari peker på partiprogrammene til regjeringspartiene og trekker fram partienes beskrivelse og ønske om et annet type arbeidsliv. I partiprogrammet til Høyre ønsker politikerne blant annet å oppmuntre de som satser og skaper muligheter for seg selv og andre gjennom kreativitet og innsatsvilje. Azari mener partiet retter seg for mye mot individet og for lite mot den kollektive organiseringen.
– Regjeringens politikk gjenspeiler ikke det norske samfunnet med den norske modellen, men det amerikanske samfunnet, der man helst skal kjempe sine egne kamper. Dette er praktisk for arbeidsgiverne. De står sterkere og kan selv bestemme hvordan arbeidslivet skal se ut. I Norge har vi derimot en tradisjon med et organisert arbeidsliv, og det er også grunnen til at den norske modellen er blitt anerkjent internasjonalt, sier Azari.
Få fagorganiserte
De få midlertidig ansatte som faktisk er fagorganiserte, sliter med å være aktive i fagforeningen, ifølge Azari.
– Det står i avtaleverket at man skal kunne drive med fagforeningsarbeid i arbeidstiden, man må bare si ifra til sjefen. Dette er det få som tør å gjøre når de er midlertidig ansatt. De tør ikke stå på krava, de tør ikke be om fri fordi de er så usikre på hvor lenge de får forbli på arbeidsplassen, sier Azari og legger til at NTL Ung ble etablert i 2015 hovedsakelig fordi unge er generelt dårlig på å fagorganisere seg.
Det gjelder også blant unge med minoritetsbakgrunn. Og sakene de ønsker å fremme, løftes sjeldent opp til ledelsen. Dette er noe av de Azari arbeider for å endre gjennom minoritetsnettverket; et tiltak NTL Ung foreslo og som ble vedtatt på LO-kongressen i mai. Hun arbeider også for at flere med minoritetsbakgrunn skal velges som tillitsvalgte i alle LO sine organisasjonsledd.
”Lik” seg selv
Ifølge en FAFO-rapport publisert i 2016, var det i 2007 nemlig bare én person med ikke-europeisk bakgrunn av de 288 medlemmene i LOs forbundsstyre. Og i 2015 fant forskerne fortsatt bare én ikke-europeer blant 273 medlemmer. Den viktigste grunnen rapporten pekte på, var manglende språkkunnskaper og manglende innsikt i den norske modellen. Azari mener den reduserte rekrutteringen også handler om at man i ansettelsesprosesser ofte ender opp med å ansette noen som er ”lik” en selv.
Rapporten viser også at 60 prosent av dem som tar på seg tillitsverv er blitt oppfordret til det. Og de som oppfordrer velger sannsynlig ut ifra hvem som er ”lik” dem selv, mener Azari.
– Man leter etter noen som kan representere sin egen stemme oppover. Kanskje tenker flere at en person med minoritetsbakgrunn ikke kan være den stemmen, sier NTL Ung lederen.
Som minoritet selv har Azari erfart at hun kan være nettopp den stemmen for andre medlemmer med minoritetsbakgrunn. I samtale med flere medlemmer har hun erfart at det kan være enklere for en med minoritetsbakgrunn å ta opp utfordringer vedrørende eksempelvis rasisme med Azari på grunn av hennes kulturelle bakgrunn.
– De utfordringene disse medlemmene lufter med meg må bli hørt oppover i systemet også. I LO-systemet er det i dag nesten ingen saker som omhandler diskriminering i arbeidslivet, mens Diskrimineringsombudet får inn mange saker som angår nettopp dette. Det tror jeg handler om hvem som representerer medlemmene. Derfor er det viktig med flere i ledelsen som har minoritetsbakgrunn, sier Azari.
Usikkerhet
Lederen i NTL Ung er generelt opptatt av å høre historien til de ulike medlemmene og besøker av den grunn ofte bedrifter for å møte de ansatte ansikt til ansikt. På den måten vet hun hvor skoen trykker og er tryggere på saker hun enten løfter opp hos NTL eller uttaler seg om til politikere. Azari har eksempelvis fått erfaring med at midlertidig ansettelse kan ha stor påvirkning psykisk.
Hennes erfaring viser seg å stemme, ifølge en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), utgitt i 2014. Et hovedfunn i rapporten var gjennomgående høyere forekomst av psykiske plager blant midlertidig ansatte sammenlignet med fast ansatte. Rapporten viser til at helserisikoen kan være høyere i midlertidige jobber med høy grad av usikkerhet og ustabilitet.
– Jeg har besøkt flere arbeidsplasser der flere avdelinger har hatt over 50 prosent midlertidig ansatte. En brøkdel av disse vet at de vil få forlengelse, men det finnes ingen tydelig strategi på hvem som får forlengelse og hvem som ikke får det. Dette skaper en usikkerhet blant folk. Hele tiden må de tenke framover, i stedet for å kunne falle til ro på et sted, forteller Azari.
