Foto: Hanna Skotheim
- Hodejeger-hjelperen Rafael - 01.08.2018
- Historien om en scene - 10.04.2018
- Færre pleiehender på flere eldre - 07.03.2018
“Kom igjen nå, bruk hele banen. Ikke klump dere sammen på et sted”, roper en mann fra kanten av en kunstgressbane i Bærum, som ligger omgitt av bekmørke. På fotballbanen løper noen gutter rundt, tildekket av hals, lue, stillongs og vanter. Det er vanskelig å se konturene av ansiktene deres, da det eneste som lyser dem opp er noen lykter som står rundt fotballbanen.
En av dem som jager etter ballen, er Arman (10). Han har spilt på laget Jutul i fire år. Og drømmen hans? Det er å bli proff.
– Jeg begynte å spille fotball fordi jeg så at så mange andre spilte fotball, forteller Arman, som har tatt en pause fra treningen for å snakke med Utrop.
For enkelte er det rett og slett for dyrt å organisere barnet sitt i en idrett.
Han er en av få på laget som har foreldre som begge er født i utlandet.
– Jeg har flere venner som er barn av innvandrerforeldre, men de er ikke organisert i en aktivitet eller idrett, så vidt jeg vet.
Og han har mest sannsynlig rett. For Arman er ett av få barn som deltar i en fritidsaktivitet i Bærum og som har foreldre som begge er født i utlandet. Også blant barn med “lav sosial bakgrunn” er deltakelse laber (se faktaboks).
Mens ni av ti barn i såkalt “høy sosial gruppe” i Bærum deltar i organiserte fritidsaktiviteter, gjelder dette bare for rundt syv av ti barn med lav sosial bakgrunn og med foreldre som begge er født i utlandet. Lignende funn er det i Asker. Det viser den første Ungdata junior-undersøkelsen 2017, som har tatt for seg barn mellom ti til tolv år, bosatt i Asker og Bærum.
Faren til Arman, Farhang Mawlud, sitter overfor sønnen ved et bord i Jutuls klubbhus. Han tror bakgrunnen for den lave deltakelsen handler om at foreldre ikke engasjerer seg nok. Enten fordi de rett og slett ikke er interessert i den aktiviteten barna ønsker å drive med eller fordi de er for opptatt med sitt. Dette er derimot ikke tilfelle for Mawlud.
– Jeg har spilt fotball siden jeg var ti år, og jeg fortsatte å spille mens jeg var på asylmottak her i Norge, forteller Mawlud, som forlot hjemplassen i Nord-Irak sammen med sin kone i 1999.
I dag spiller han fotball med flere innvandrere hver søndag, Han er også ofte å se på kunstgressbanen på Jutul når sønnen trener. Før var han der hver trening ettersom han var trener for laget. Men etter at han fikk seg fast jobb, gikk det ikke lenger opp tidsmessig.
– På en måte er jeg overrasket over at det er så få barn innenfor de to gruppene som deltar i en fritidsaktivitet. Å bevege seg er jo så viktig. Og så tror jeg det å være med på en aktivitet hjelper barn med å komme i kontakt med andre og få nye venner, forteller Mawlud.
Han tror derimot ikke den lave deltakelsen handler om økonomi, men heller lite kunnskap om hvor mye det faktisk koster å være med på en aktivitet. For at sønnen Arman skal få spille på Jutul, må han eksempelvis ut med rundt 1500 kroner i året, og de anser ikke Mawlud som særlig dyrt.
Kommer systematisk dårligere ut
For det er enten økonomi eller kultur som kan være årsaken til den lave deltakelsen blant barn med to foreldre som er født i utlandet eller blant barn med lav sosial bakgrunn. I hvert fall ifølge to hovedforklaringen innenfor forskningslitteratur og Anders Bakken, leder for Ungdatasenteret og en av forfatterne bak rapporten.
– I noen familier verdsettes idrett i større grad. Noen foreldre er ekstremt orientert mot sport og idrett, mens andre har helt andre interesser. Hva man interesserer seg for, varierer ut i fra sosiale lag. For andre er det rett og slett for dyrt å organisere barnet sitt i en idrett. Hvilken forklaring som er viktigst, er det vanskelig å si noe om, sier Bakken.
Lenge har vi visst lite om aldersgruppen ti til tolv år, da det er en gruppe som lenge har falt mellom to stoler.
– Med barnehagesatsingen de siste årene, har de minste barna fått en del oppmerksomhet. Det har også ungdom fra 13 år og oppover, og det på grunn av satsingen for å få ned frafallet på ungdomsskolen og videregående. Med Ungdata junior-undersøkelsen vil vi endelig også få data som tar for seg den gruppen som befinner seg mellom barndommen og ungdommen, sier Bakken.
Selv om undersøkelsen viser at de fleste barna i både Asker og Bærum har det bra og lever trygge liv, kommer barna som inngår i gruppen med lav sosial bakgrunn og i gruppen med innvandringsbakgrunn, systematisk dårligere ut enn andre barn på svært mange områder. De er for eksempel mindre fornøyd med foreldrene sine, med boligen sin og med nærområdet sitt, i tillegg til at de i mindre grad deltar i faste fritidsaktiviteter.
– Det er alvorlig at man finner så store forskjeller på deltakelse i fritidsaktiviteter også når barna er såpass små, sier Bakken.
For ut fra undersøkelsen vet man at barn mellom ti til tolv år i Bærum og Asker egentlig er generelt aktive.
– Derfor blir det ekstra overraskende når det også er så mange barn som ikke deltar på faste fritidsaktiviteter på grunn av bakgrunnen sin, sier Bakken.
Kan tolke spørsmål ulikt
I en sofa på et kontor i Sandvika sentrum, sitter Stig Fallingen, tjenesteleder for ungdom og fritid i Bærum kommune. Når Utrop møter han i slutten av oktober, har han bare noen dager tidligere fått oversikt over resultatene fra Ungdata junior-undersøkelsen. Resultater som på den ene siden ikke overrasket han, men som på den andre siden skremte han litt. At barn med lav sosial bakgrunn eller innvandringsbakgrunn har flere utfordringer, har kommet frem i Ungdataundersøkelsen for ungdom flere år på rad. Så det var ikke noe nytt. Men det var likevel noe skremmende med det å få se tallene så tydelig, synes Fallingen.
– Disse barna har færre venner, de klarer seg dårligere på skolen og de er mindre aktive. Det er minus på alt. Det er snakk om elleve prosent som ikke deltar i en fritidsaktivitet, noe som utgjør nesten 500 barn i Bærum, og det er mange, sier han.
Fallingen påpeker imidlertid en mulig svakhet ved undersøkelsen; nemlig hvordan barna tolker spørsmålene de har blitt stilt.
– Tolker de det å delta i en fritidsaktivitet som å være en del av et organisert fotball- eller håndballag eller tolker de det som å være aktive på et fritidssenter eller å være aktiv med noe annet som ikke er organisert på samme måte? spør han.
Men i det store og det hele ser Fallingen på undersøkelsen som verdifull. Den vil blant annet kunne si noe om den lave deltakelsen er fordelt over hele kommunen eller om man bare ser det i visse områder i Bærum.
– Hvis vi finner ut at det er markant forskjell mellom et område og et annet område, blir vår oppgave å komme i kontakt med barn og unge på de stedene som skiller seg ut. Vi må også komme i kontakt med foreldrene for å informere dem om mulige aktivitetstilbud.
Etter å ha snakket med barn, foreldre og lærere om funnene som har kommet frem, vil man også i større grad få vite årsaken til hvorfor så få unge i de to aktuelle gruppene deltar i faste fritidsaktiviteter. Selv tenkte Fallingen at kulturforskjellen var hovedgrunnen, men han har blitt mer bevisst på at økonomi også kan spille en viktig rolle.
– Det å ha fritid og å delta på en fritidsaktivitet, være med på dugnad, delta på arrangement og dra på tur, kan virke ukjent i andre kulturer. Det finnes også de familiene som ikke makter å lete seg frem i jungelen av informasjon, også er det de som ikke har råd til hva det koster å være med på eksempelvis dans eller fotball, forteller Fallingen.
Noen grupper er mer utsatt
Når Utrop er på besøk i Bærum, er det tre uker siden undersøkelsen ble publisert. Planen er å gjennomføre undersøkelsen, slik som Ungdataundersøkelsen for ungdom. Dette vil bidra til et bredere sammenligningsgrunnlag og etter hvert en mer nøyaktig og informativ oversikt over hvordan barn mellom ti til tolv år faktisk har det.
– Når neste rapport kommer ut om tre år, vil vi kunne se om de tiltakene vi satte inn i forbindelse med denne undersøkelsen fungerte eller ikke, sier Grethe Cederkvist, leder for skolehelsetjenesten i Bærum kommune.
Det var mye som overrasket Cederkvist da hun fikk se funnene fra rapporten. Blant annet det at 20 prosent av de som går på femte til syvende trinn, sier de har brukt smertestillende den siste uka. Eller at 13 prosent sier de er redde for å snakke høyt i klassen. Det hadde hun ikke forventet.
Lederen for skolehelsetjenesten ble imidlertid ikke så overrasket over at barn som har to foreldre som er født i utlandet eller som har lav sosial bakgrunn, opplever flere utfordringer enn andre barn på flere områder.
– Med Ungdataundersøkelsen for ungdom har vi sett flere rapporter som viser at den sosioøkonomiske statusen har mye å si på mange områder. Det var interessant å se om dette slår ut allerede for dem som går på barneskolen, noe vi fikk bekreftet med Ungdata junior-undersøkelsen. Funnene forteller oss at det finnes grupper som er mer utsatt og at det trengs ordninger som fanger opp disse barna, forteller Cederkvist.
– Fremover vil hver aktuelle enhet, som for eksempel skolehelsetjenesten, jobbe med å forbedre tjenestene for å møte de behov som er avdekket i undersøkelsen. Det er etablert en gruppe på tvers av kommunalområder som koordinerer dette, fortsetter Cederkvist.
Ungdata junior-undersøkelsen har foreløpig bare blitt gjennomført i Bærum og Asker. Men om et år vil undersøkelsen sannsynligvis favne enda flere kommuner, ettersom årets statsbudsjettet har satt av penger til nettopp det.
Faktaboks: Informasjon om Ungdata junior-undersøkelsen:
Bærum
4471 deltok i undersøkelsen (5-7. trinn).
15 prosent av barna i Bærum har to foreldre som er født i utlandet. Familier der begge foreldrene er født i utlandet har langt færre sosioøkonomiske ressurser (f.eks: antall biler, eget soverom, ferieturer det året, antall datamaskiner/nettbrett) sammenlignet med familier der begge foreldrene er født i Norge.
11 prosent av barna i Bærum har lav sosial bakgrunn, mens 64 prosent har høy sosial bakgrunn.
Mens 92 prosent av barna i høy sosial gruppe deltar i organiserte fritidsaktiviteter, gjelder dette bare for litt over 70 prosent av barna med lav sosial bakgrunn og med innvandringsbakgrunn.
Asker
2157 deltok i undersøkelsen (5-7. trinn).
17 prosent av barna i Asker har to foreldre som er født i utlandet. Familier der begge foreldrene er født i utlandet har langt færre sosioøkonomiske ressurser (f eks: antall biler, eget soverom, ferieturer det siste året, antall datamaskiner/nettbrett) sammenlignet med familier der begge foreldrene er født i Norge.
10 prosent av barna i Asker har lav sosial bakgrunn, mens 66 prosent har høy sosial bakgrunn.
Mens 94 prosent av barna i høy sosial gruppe deltar i organisert fritidsaktivitet, gjelder dette bare for 73 prosent av barn med lav sosial bakgrunn. Og mens 76 prosent av barna med begge foreldre som er født i utlandet deltar i organisert i fritidsaktivitet, deltar 93 prosent av de barna med en eller flere av foreldrene som er født i Norge.
