Trumps mer eller mindre realistiske løfter

20 januar var det ett år siden Donald Trump ble innsatt som president i USA. Det har vært «en bumpy ride», ifølge Elin Sørsdahl, som er programleder i TV2 og tidligere utenrikskorrespondent. Det var i hvert fall slik hun beskrev året som har gått da hun var ordstyrer på Tankesmien Agenda arrangement: «Ett år med Trump – hvor er vi?» på Kulturhuset i Oslo 18. januar.

Flere har hatt et behov for å oppsummere hvordan det første året med Trump som president faktisk ble. Mediene har skrevet om det, og det er blitt organisert arrangementer som har tatt opp tematikken. På Kulturhuset denne kvelden i januar, kunne man få følelsen av at alle hadde kommet for å le og nærmest latterliggjøre det Trump har lyktes og ikke lyktes med i løpet av 2017. Eirik Bergesen, satiriker og USA-kommentator, innledet et av sine innspill ved å spørre:

– Er det mulig å analysere Trump uten å være satiriker?

Det er fortsatt slik i amerikansk politikk at «it’s the economy, stupid».

Videre hevdet han at ettersom Trump representerer noe så nytt og annerledes, og noen ganger så karikert, er det svært nyttig å kunne bruke satire for å forstå ham.

– Etter at Erna Solberg hadde truffet Trump, sa hun at han var en «normal mann med humoristisk sans». Men er det en som vil være uenig i det, er det Trump. Han vil ikke se på seg selv som en normal mann, men heller en redningens ridder som alene forstår USAs problemer og kan gjøre noe med dem. Og han ønsker i hvert fall ikke å være en normal politiker, men en ikke-politiker som har stått, og vil fortsette å stå, utenfor systemet. At han nå faktisk er en del av systemet, er bare én av Trumps mange paradokser, sier Bergesen til Utrop.

Han understreker derimot at det er viktig at vi ikke latterliggjør Trump.

– Da slutter vi å analysere ham. En kan like eller ikke like det han står for, men han har åpenbart en strategi bak sine handlinger. Og den strategien var god nok til å få ham valgt. Og så må vi huske at han representerer en stor administrasjon, som i stor grad utfører klassisk republikansk politikk som fremmer blant annet deregulering og skattelette.

Henrik Østensen Heldahl, kommentator på nettstedet Amerikanskpolitikk.no, mener derimot nordmenn generelt og komikere kan latterliggjøre Trump så mye de vil.

– Humor og politikk hører sammen på et vis. Mediene i Norge er på sin side ofte skjevfordelt i sin dekning av Trump. Det kan til tider tider være useriøst og tabloid, sier han til Utrop.

Kaos
Innvandring var en av Trumps mest nevnte saker som kandidat. På dette feltet har han kommet med flere mer eller mindre realistiske løfter, ifølge Vårin Alme, også kommentator på nettstedet Amerikanskpolitikk.no.

Trump lovet en mur mot Mexico finansiert av Mexico. Han lovet et midlertidig innreiseforbud for muslimer, og han lovet en langt strengere håndheving av innvandringspolitikken, med det han kalte «extreme vetting», altså ekstreme bakgrunnssjekker av personer.

– Mye av dette har foreløpig resultert i kaos. Innreiseforbudet ble liggende som en kasteball i rettssystemet og ligger nå hos Høyesterett, som skal vurdere om dette forbudet er gyldig eller ikke. Muren har til nå vært langt fra å bli en realitet. Og generelt har innvandringspolitikken til Trump møtt voldsom motstand i befolkningen, blant annet i form av demonstrasjoner, forteller Alme til Utrop. 

– Når det gjelder årene fremover, er det imidlertid godt mulig han vil komme lenger i å innfri løftene sine på innvandringspolitikk. Her er det for tidlig å konkludere, fortsetter hun.

Trump har hatt innvirkning på innvandringspolitikken i USA, men presidenten har også påvirket situasjonen for flyktninger og innvandrere ellers i verden.

– Det at Trump sitter på makta, gjør at USA muligens vil ta inn færre flyktninger fra utsatte land. Dette er vanlig både for USA og andre land, men det kan intensiveres, forteller Heldahl fra Amerikanskpolitikk.no.

Heldahl informerer også om at Trump har et ønske å avslutte lotteriet tilknyttet Green Card-systemet, som gir oppholdstillatelse i USA. Han ønsker å begrense familiebaserte «green cards» til kun å gjelde ektefeller og mindreårige barn til amerikanske statsborgere og borgere med lovlig, permanent opphold.

– Dette må gjennom Kongressen for å bli vedtatt, noe som er usannsynlig, mener Heldahl.

Latino-støtte
Til tross for Trump sin harde linje overfor innvandrere og hans ønske om å bygge en mur mot Mexico, viste valgdagsmålingene at omtrent 28 til 29 prosent latinamerikanere stemte på han.

– Det viser at selv om de fleste latinamerikanere støtter det demokratiske partiet, finnes det en minoritet innad i minoriteten. Disse deler Trumps frykt for ulovlig innvandring. Det at Trump gjorde det bedre enn Mitt Romney blant denne gruppen, betyr at ikke alle latinamerikanere er enige i tolkningen om at Trump “snakket dem ned” under valgkampen, sier Heldahl.

Ifølge analyse-nettstedet Fact Tank har latinamerikanernes syn på demokratene endret seg noe. For mens det i 2012 var 61 prosent av de latinamerikanske velgerne som mente de fant støtte hos demokratene, var andelen redusert til 54 prosent i 2016.

– I Florida støttet halvparten av cubanerne Trump. Er ikke dette overraskende mange?

– Dette er faktisk overraskende på helt motsatt måte av det mange ville trodd. Republikanerne forventet å få en større andel av de cubanske stemmene enn kun halvparten, da dette tradisjonelt sett er en konservativ velgergruppe. Cubanere har lenge vært lojale republikanske velgere på grunn av partiets strenge retorikk mot Castro-regimet. Dette er imidlertid på vei til å snu som følge av at unge cubanere er mer liberale enn sine foreldre og besteforeldre og ønsker en mildere politikk mot Cuba, forklarer Heldahl.

Skumlere enn Trump
På foredraget om Trump 18. januar, var det lite temperatur å hente i paneldebattene, bortsett fra da Jon Roth fra Democrats Abroad og Austin Rasmussen fra Republicans Abroad entret scenen.

– Jeg var skeptisk til hvor god president Trump ville bli. Samtidig mente jeg Hilary ville blitt farlig for landet, sier republikaneren Rasmussen.

– Skumlere enn Trump? spør ordstyrer Elin Sørsdahl.

– Ja, sier Rasmussen, som understreker at han ikke lenger er usikker på om Trump er en god president.

– Jeg blir glad av å se hva han har fått til.

Mens Rasmussen snakker, bryter demokraten Roth inn.

– Trump var en feil, og det vil mange være enig med meg i. Han har blant annet gått vekk fra det å skulle være inkluderende overfor kvinner og minoriteter, sier Roth.

Han mener at da deler av det amerikanske folket valgte Trump, så valgte de den strake motsetningen av en svart mann.

På spørsmål om Trumps største seire, svarer republikaneren Rasmussen deregulering, skattelette og flyttingen av den amerikanske ambassaden til Jerusalem. Deretter kritiserer han medienes påstander om at Trump er rasistisk.

– Man kan ikke stole på mediene eller på meningsmålingene. Man må se på fakta. Den amerikanske senatoren for republikanerne, Rand Paul, spurte for eksempel Trump om han kunne finansiere hjelpearbeidet på Haiti, og han sa ja med en gang, forteller Rasmussen.

Ifølge meningsmålinger gjennomført mellom 13. og 17. januar har Trump bare 39 prosent oppslutning. Hvordan det vil gå for presidenten, er usikkert. Dette kunne de representerte i panelet den 18. januar bekrefte.

Mens Alme ikke tror Trump vil stille til noe nytt valg i 2020, tror Bergesen at Trump godt kan stille og vinne igjen.

– Om en ikke finner en rykende revolver i Russland-etterforskningen, og økonomien fortsetter å gå opp, så er det fortsatt slik i amerikansk politikk at «it’s the economy, stupid».