Foto: Eugene Regis
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– Å tenke kritisk om islam som religion, uten å tråkke ned på verdigheten troende og praktiserende muslimer er fullt mulig, og nødvendig for den offentlige samtalen, er tanker fra anti-ekstremismeaktivisten, Nawaz.
Nawaz har i en årrekke ledet den britiske tenketanken Quilliam Foundation, etter selv vært radikalisert og aktiv i den ytterliggående islamistbevegelsen Hizb ut-Tahrir.
I en fersk video lagt ut på nettstedet bigthink.com er han kategorisk på skillet mellom kritikk av islam som religion og tankesett, og det å vri kritikk om til hat- og splittelsesretorikk.
Å kunne fortsette med gå kritisk i sømme til prinsippene som ligger i religioner, er avgjørende for den offentlige samtalen.
– En rasjonell tilnærming til debatten om religiøse doktriner er nettopp det som har ført til de moralske og vitenskapelige fremskrittene vi har hatt de siste par hundreårene. Uten disse fremskrittene ville vi ikke ha det liberale, rettighetsbaserte samfunnet vi for øyeblikket nyter (i Vesten).
Viktig med “den gode kritikken”
Å kunne fortsette med gå kritisk i sømme til prinsippene som ligger i religioner, er avgjørende for den offentlige samtalen.
– Å forstå forskjellen mellom et religiøst teokrati og enkeltpersoner som praktiserer islam, er viktig. Troende og praktiserende muslimer fortjener verdighet og respekt, og stemmene som fremmer rasjonell dialog fortjener tilsvarende toleranse, forteller han videre.
Viktig å unngå stempling
Shakeel Rehman fra Senter for Sekulær Integrering (SSI) sier seg veldig enig i videoen som Utrops journalist sender ham.
– Rommet for både islam- og islamismekritikk må åpnes og utvides, også i de liberale sosialdemokratiske miljøene. Men de må passe seg for at de, som en reaksjon på berøringsangstanklager, ikke adopterer ytre høyres alarmisme og retorikk om kulturell overlegenhet og kollektiv stempling.
Hvordan kan dette gjøres?
– Dette kan gjøres ved å ta frem de viktige liberale og universelle verdier som toleranse, verdighet, inkludering og likeverd mot islamistenes etnosentrisme og fremmedgjøring. Det er unge muslimer som taper på å få virkelighetsbilder som kan fremmedgjøre dem for likestilte samfunn.
Ja til sterk kritikk
Kan man komme med sterk kritikk av islam som religion uten å måtte få stempelet “islamhater” slengt etter seg?
– Som Maajid sier så er det behov for islamkritikk uten å få «islamhater» stempel. Når det er sagt så må man kunne identifisere når islamkritikk går over til islamofobi. Det er ikke islamkritikk når man tar frem kolonitidens og rasismens retorikk og legitimering ved å fremheve seg som kulturell overlegne og andre som kollektive barbarere.
Er tenketanker som Quilliam veien å gå også i Norge?
– Vi i SSI håper å bidra til å utvikle et Quilliam-liknende miljø. Vi er for kritikk av ekstremisme uten å stemple hele minoritetsgrupper som ekstreme.
