- Innvandrer på hyttetur - 31.07.2013
- På tide å møtes på midten - 09.05.2011
- En rettferdig asylpolitikk - 17.01.2011
Det er rettet stor oppmerksomhet mot innvandrernes barn – etterkommerne – både i opinionen, i media og i politikken, og det er stor etterspørsel etter kunnskap og innsikt i annengenerasjonens liv og levekår.
Rapporten “Levekår blant unge med innvandrerbakgrunn” fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) tar for seg i hvilken grad etterkommerne er – og vil bli – mer integrert i det norske samfunnet enn førstegenerasjonsinnvandrere. Den viser også i hvilken grad de er blitt påvirket av, og har “tilpasset seg”, kulturen og landet de eller deres foreldre har innvandret til.
Utdanning
Andelen som tar utdanning blant minoritetsungdom med norsk oppvekst er minst like høy som blant befolkningen ellers. Men det er klare forskjeller avhengig av opprinnelsesland. De med vietnamesisk bakgrunn er mest aktive. De med tyrkisk bakgrunn går sjeldnere på skole enn pakistansk ungdom, og de velger gjerne yrkesrettet utdanning. Jenter fra Pakistan tar ofte høyere utdanning enn guttene fra samme land.
En god del føler mer samhørighet med foreldrenes land enn med Norge.
Torkil Løwe, SSB
–
Unge gutter med foreldre fra Pakistan begynner å jobbe tidlig på grunn av forpliktelser overfor familien, sier Ida Marie Andersen, seniorrådgiver ved Høgskolen i Oslo, som jobber ved kontoret for opptak, informasjon og studentadministrasjonen (KOIS).
Hun jobber med rekruttering av unge med minoritetsbakgrunn til høyere utdanning. Levekår har stor betydning for om de søker seg til høyere utdanning eller ikke, ifølge Andersen. – Unge får ofte dårlige karakterer fordi de jobber for mye. De har ansvar for å bidra til økonomien i en felles husholdning, forteller Andersen.
Ifølge rapporten fra SSB har to av tre unge med innvandrerbakgrunn egen inntekt. Det er fremfor alt guttene som tjener penger. Jentene mangler ofte egen inntekt. Unge med vietnamesisk bakgrunn har lavest inntekt.For aldersgruppen 20-25 år er utdanningsforskjellen stor: Kun 24 prosent av de tyrkiske ungdommene tar høyere utdanning, mens 43 prosent av de pakistanske ungdommene gjør det samme. Tilsvarende tall for alle ungdommer er 43 prosent. Men best i klassen er de vietnamesiske unge hvor hele 54 prosent tar høyere utdanning.
Blant de eldre ungdommene har omtrent halvparten av de med tyrkisk bakgrunn valgt en yrkesrettet utdanning, mot 30 prosent i de to andre gruppene. Unge med tyrkisk bakgrunn skiller seg også i at far generelt har lavere utdanning.
Ekteskap og familie
Også på andre områder skiller innvandrerungdommene seg fra de norske. Men det er store forskjeller innenfor de tre gruppene. Pakistanske ungdommer er de som oftest følger foreldrene når det gjelder ekteskap, religion og bomønster. Tyrkiske ungdommer gifter seg tidligere enn sine norske venner, og stort sett med en som familien har valgt.
– Jeg ble overrasket over at ungdommene ikke var så “norske”. Bortsett fra jobb og utdanning, der de unge stiller likt, er det en god del som føler mer samhørighet med foreldrenes land enn med Norge, sier Torkil Løwe, forsker for SSB, som har skrevet rapporten.
En del av de unge, spesielt de fra Pakistan og Tyrkia, bruker foreldrenes språk, ser på TV fra
hjemlandet og snakker ofte dårligere norsk enn sine jevnaldrende. Vietnamesiske ungdommer fremstår som best integrert fremgår det av rapporten.
Føler seg norsk
Fakhar Yar Khan (23) er oppvokst i Norge og har foreldre fra Pakistan. I motsetning til mange ungdommer med opprinnelse fra Pakistan, lever Khan et selvstendig liv i Norge. Han tar høyere utdanning. Men i likhet med mange andre gutter med foreldre fra Pakistan, begynte han å jobbe tidlig. Han kjørte drosje da han var 20 år, men fant ut at han ikke ville gjøre det resten av livet. Han valgte å bli sykepleier, selv om trenden i det pakistanske miljøet er å satse på å bli lege.
– Jeg føler meg 99 prosent norsk. Selv om jeg er muslim, følger jeg mer norske tradisjoner og levemåter enn pakistanske, sier han. Khan kjenner flere som har det som rapporten beskriver. Khan har både etniske norske venner og venner som har samme bakgrunn som han selv. Han kjenner en del som har giftet seg med kusiner og fettere etter familiens ønsker. Selv har han frihet til å velge en partner.
– Jeg kan gifte med med en norsk jente hvis jeg vil. Familien min legger ikke press på meg, sier Khan. Han liker å se på norske debattprogrammer og nyheter, og ser ikke på TV-kanalene fra Pakistan.
– Men det hender at jeg ser på en Bollywoodfilm på DVD av og til, sier han.
Ordforklaringer:
levekår – hvor mye ressurser en gruppe eller et samfunn har, for eksempel penger og utdanning
tilpasse seg – gjøre noe for å forandre seg, her: bli mer lik andre nordmenn
rekruttering – skaffe ny tilgang, her: få flere til å studere
samhørighet – følelse av å være en del av et land eller en kultur, her: føle at du er en del av det norske samfunnet
