- Kommentar s 3: Ytringsfrihet og hijab - 16.02.2009
- Ansikt i Fokus: Fra Bergen til Migrapolis - 06.02.2009
Ytringsfrihet
ble nylig diskutert som følge av blasfemiparagrafen og retten til
religionskritikk. Er ikke dette en selvmotsigelse når det sies vi har ytringsfrihet
i landet på den ene siden, men samtidig vil man begrense retten til å bære
hijab på jobben selv om dette gjelder politiyrket?
Å bære hijab i det offentlige rom blir beskyttet av prinsippene om tros- og
livssynsfrihet slik de er nedfelt i Verdenserklæringen om menneskerettigheter
og i Konvensjonen om sosiale og politiske rettigheter. Retten til tros- og
livssynsfrihet i det offentlige rom begrenses bare når det foreligger fare for
offentlig sikkerhet og helse. Kan bruk av hijab i politiet oppfattet som
partisk og dermed utgjøre en fare? Det mener enkelte. De argumenterer med at
dersom en homofil blir utsatt for vold og den som kommer for å hjelpe er en som
bærer hijab kan dette skape utrygghet. For kontroversen om islam og homofili
kjenner vi til. Men dette er irrasjonell frykt. La oss tenke at en hvit mann
blir banket opp av svart mann, og politimennene som rykker ut har svart
hudfarge. Kan også dette skape utrygghet? Nei.
Ved utgangen av 2008 hadde nær 1800 av 27.000 ansatte i politiet i Sverige minoritetsbakgrunn. Men bare én av dem bruker hijab.
Vi vet jo at politiuniformen skal være nøytral samtidig hodeplagg symboliserer
en bestemt religion, og det er jeg enig i. Men på den andre siden er hijab en
plikt ifølge religionen, mener Shoaib Sultan, generalsekretær i Islamsk Råd
Norge. Majoriteten av muslimer mener allikevel at å dekke håret ikke er
nødvendig, og at diskresjon trenger ikke å bli «oversatt» til visse klestyper.
Noen er tilhengere av en middelvei og mener at instruksjonene i Koranen er
tvetydige, og at kravet til diskresjon i klesveien varierer individuelt og
avhengig av situasjon.
Hijab er en
måte å undertrykke og diskriminere kvinnene på, sier kritikerne. Men når
kvinnene selv ønsker å bruke plagget og delta i offentlige oppgaver på lik
linje med andre, så får de plutselig ikke lov. Det later til at mange ikke
skjønner hvorfor noen frivillig velger å «begrense seg» på den måten. Man antar
at familien eller det nærmeste miljøet presset jentene til å gå med hijab.
Kritikken mot hijab i politiet kan stamme fra den økende islamofobien.
Kari Helene
Partapuoli, leder for Antirasistisk Senter, syns debatten om bruk av hijab i
politiet er «en storm i et vannglass». Hun mener at debatten, slik den
utspiller seg på Facebook og i media, egentlig handler om noe annet enn
politiuniformen. Det er politiutdanningen som sikrer at vi får lojale
polititjenestemenn og -kvinner. Lojalitet til den norske stat handler ikke om
tro, for det er jo religionsfrihet her til lands. Det som kommer fram i
debatten er generelle holdninger til innvandring og det flerkulturelle
samfunnet. Det som kommer fram er en redsel for islam.
De muslimske
kvinner i militæret får lov til å bruke hijab. Hva skjer med muslimske
kvinner i politi i Storbritannia eller Sverige? De får også lov å bruke
hijab i på jobben. Ved utgangen av 2008 hadde nær 1800 av totalt 27.000 ansatte
i politiet i Sverige minoritetsbakgrunn. Men bare én av dem bruker hijab. Hvis
en muslimsk kvinne som bruker hodeplagg vil bli politi, så må hun tåle
konsekvensene av dette selv. Kvinner bør velge selv om de vil bruke hijab.
