Det er noe fundamentalt galt med et samfunn som kun mobiliserer innbyggernes harme og setter sinnene i kok i debatter som omhandler beskyttelse av en eller flere allmektige guder, eller i form av nei eller ja til tøystykker på hodet, eller når det gjelder økende bensinpriser.
Politikerne virker mest opptatt av å være populære og mindre av åpenhet og demokratiske prosesser. Det synses og menes i kriker og kroker i regjeringens ganger. Stortinget tynnes i rekkene på grunn av skattesnusk og for mye i utbetalte pensjoner. Det snakkes om kameraderi og mangel på godkjent byggetillatelse og uskattet inntekt. Det ringes til spå-telefoner på stortingets regning, og helseministeren går god for healing av Snåsa-mannen. De arbeidsledige får ikke pengene sine fordi Nav er reformert langt forbi sitt inkompetansenivå.
Listen er lang, og aldri før har det eksistert en så pregløs regjering, og hva var det statsministeren het? Men, så moro. Rene Boollywood-filmen. Det fremstår som om det for dagens regjering er «in» å mene ingenting om ikke noe. Og uansett hva politikerne mener, så trekker de forslagene tilbake, slik vi nå ser justisminister Storberget – eller burde han kalles: «ja takk, begge deler hvis det ikke er for mye forlangt»-minister?
Maken til tåkeprat under pressekonferansen Storberget holdt vedrørende tilbaketrekking av hijab-saken. Det er akkurat i tråd med hva man kan forvente av en minister som har tabba seg ut. «Jeg kommenterer ikke den interne saksprosessen. Men jeg er statsråd, og det er mitt ansvar uansett. Sånn er det i politikken.» Og med det var vi alle like kloke på hva han står for, eller ikke står for, for som han sier – sånn er det i politikken.
Mohammad Usman Rana har like stor kredibilitet i sin uttalelse om muslimske kvinners aksept i det norske samfunn som sexologen Esben Esther Pirelli Benestad har i sine uttalelser om å kjenne på hvordan det er å være kvinne. (NB Rana: Muslimer er ikke ett folk eller en homogen gruppe.) Men siden regjeringen er opptatt av å verne om religiøse følelser og å inkludere religiøse minoriteter, til irritasjon for den norske majoritet, så har undertegnede forslag til en ny lovgivning. Den vil kanskje ikke ha så stor betydning for de fleste minoriteter i Norge. Men den vil garantert erte på seg de religiøse.
Den lyder slik:
Du kan ikke med loven i hånd utøve undertrykking i din religions navn. Du kan ikke nekte jenter skolegang eller nekte kvinner å jobbe. Du kan ikke med det hellige skrift i hånd nekte to av samme kjønn kjærlighet. Du kan ikke påtvinge andre din tro. Du kan ikke påberope deg retten til å fordømme andre i ytringsfrihetens navn, kun når det gagner deg og dine.
Kopi: Knut Storberget. Justisdepartementet.
