- Store skader i Babylon - 04.11.2004
- Feltprest ut av fengslet - 04.11.2004
- Noe mørkt over Jessheim - 04.11.2004
Det har i de siste årene vært stadig flere utenlandske filmer som vises i lukkede, private arrangementer landet rundt. Det dreier seg som regel om filmer som produseres i landene der de norske minoriteter kommer fra. Den største gruppen av slike filmer er bollywoodfilmer. Tradisjonelt inneholder alle bollywoodfilmer minst en stjerne, seks sanger og tre dansenummer. Historien kommer gjerne i annen rekke. Filmene er ofte mellom to og fire timer lange, og ofte delt i to med en spenningstopp før pausen. Personene på lerretet kan ikke kysse hverandre, og erotiske høydepunkter kan gjenkjennes av påfølgende dansing i plaskregn med våt sari til følge. Det er som regel hele familier som går på kino for å se slike filmer sammen.
Men det er langt i fra at alle filmer som vises på denne måten er like familievennlige. Noen av filmer som vises i klubber er slett ikke beregnet for barn. Den tamilske filmen «Peralagan» ble vist på Filmens hus 17.mai. Mange foreldre hadde med seg barna på forestillingen. Det er helten i filmen som utfører grov vold, og dermed rettferdiggjør volden. De som sto for visning av filmen var Abiramy Cash and Carry.
— Det var ingen alderskontroll ved inngangen fordi dette er en kulturfilm. Vi fikk ikke sett filmen før forestillingen, men den ble kontrollert og godkjent for alle i England. Jeg mener det er overdrevet å si at denne filmen var voldelig. Det var ikke så mye vold, sier ansvarlig for visningen Ayngren Aryarajak.
Aryarajak legger til at besøkende gis beskjed på forhånd når det skal vises krigsfilmer.
Kan politianmeldes
Når filmene ikke er sensurpliktige er det ingen som har ansvaret for hvem publikum skal være. Rådgiver Berit Andersen ved Statens filmtilsyn mener dette er på kanten av loven.
— Det er en del aktører som opererer i gråsonen. Alle filmer som vises offentlig må vi gå gjennom og bestemme aldersgrensen på. Eneste unntaket er filmer som vises privat i lukkete arrangementer. Dersom foreninger tar betaling for adgang er dette visning i næring, og disse filmer må bli vurdert hos oss, sier Andersen.
Filmtilsynet har ved tidligere anledninger tatt kontakt med foreninger som viser filmer, men dette har ikke vært fulgt opp. Ved mistanke om at noen viser usensurerte filmer i næring kan Statens filmtilsyn gå til politianmeldelse.
— Dette følges ikke opp i noe særlig stor grad. Etter det jeg vet har det ennå ikke vært noen som er blitt politianmeldt, sier Andersen.
Cinemateket på Filmens hus i Oslo er utleier for en del kulturarrangementer. Heller ikke de har kontroll over det som vises på denne måten.
— Så lenge de som leier sal hos oss ikke viser filmer som er direkte støtende eller filmer med åpne rasistiske budskap blander vi oss ikke inn. Det er de som driver etniske filmvisninger som sitter med redaktøransvar, sier konsulent på Cinemateket Tito Pannaggi.
Han opplyser at Cinemateket har ingen informasjon om filmer som skal vises på forhånd. Eneste mulighet til å reagere er hvis noen klager på filmen i ettertid.
Får god informasjon
En av de største aktørene i det norske filmklubbmarkedet er Cinema Bollywood. De opererer etter klubbregler og har begrensete visninger for medlemmer, der en del av billettprisen er beregnet som medlemskontingent. Shahzad Ghufoor i Cinema Bollywod mener at folk som kommer på lukkede visninger får tilstrekkelig med informasjon på forhånd. Og da er det foreldrenes ansvar å avgjøre om de skal ha med seg barn eller ikke.
— Bollywoodfilmer er noe alle kjenner fra før. Dessuten legger vi informasjon om hver enkelt film ut på internett med kort synopsis. Vi unngår actionfilmer med vilje og satser heller på familieunderholdning.
Ghufoor sier at det ligger også i kulturen at filmer skal ses av samlede familier. I enkelte kulturer er det mer akseptert at barn skal se alle slags filmer sammen med foreldre.
— I hovedsak kan vi si at hele klubbens ide er å få også kvinner ut av huset. Derfor er det familiefilmer som er det største satsningsområdet, sier han.
Viktig å skape riktige modeller
Det finnes flere teorier om det hvor skadelig det er for barn å se vold på skjermen. Mange av disse teoriene strider mot hverandre. En av teoriene er at vold på skjermen kan skape modeller hos barn, slik at barn som ser på vold blir selv voldelige. Forsker ved Pedagogisk forskningsinstitutt Oddbjørn Evenshaug mener dette er for enkelt. Likevel mener han at det er uheldig når helten i en film er voldelig. Det er lett for barn å identifisere seg med helten og da kan de få en oppfattning om at problemer i livet kan løses gjennom vold.
— Den mest alvorlige konsekvensen er at voldelig oppførsel hos helten i en film kan skape modeller Det er nok vold som barn får med seg, blant annet fra media og nyheter. Derfor er det meget viktig at det ikke skapes idealer rundt volden, sier Evenshaug.
En annen konsekvens er at det kan være angstskapende å se slike ting. Evenshaug mener at det er først og fremst foreldre som bestemmer om det hvordan deres barn skal bli påvirket av det de ser.
— Virkningen av det barna ser av vold på skjermen, er avhengig av hvordan barna i forveien er innstilt til det de ser, og dette bestemmes først og fremst av foreldrene. Det er bra at barn har voksne rundt seg slik at de kan snakke om det de ser. Vi i vesten har noe å lære av dette, sier Evenshaug.
