Etter at Pål Vegard Rameckers Hagesæther begynte å jobbe med sin hovedoppgave om proformaekteskap i Norge, fikk han en helt annen innsikt i denne problematikken. – En forutsetning for at intervjuobjektene skulle stille opp var at undersøkelsen ikke skal være kvantitativ. Det var en lang prosess å spore opp de jeg skulle intervjue. Jeg tror ikke at proformaekteskap ikke er et meget utbredt fenomen i Norge. Hagesæther har i løpet av dette arbeidet
snakket med ti norske personer som har inngått ekteskap med utlendinger for å gi dem mulighet til å få opphold i Norge. Det er ikke i strid med norsk lov å gifte seg proforma, men det er ulovlig å gi falsk forklaring til politiet slik at alle intervjuobjekter insisterte på anonymitet. – Det finnes to grupper personer som inngår proformaekteskap. Jeg vil beskrive dem som «hjelpere» og «idealister». De sistnevnte gjør dette av politiske grunner og mener at ettertiden vil vise at de hadde rett. Som argumentene trekker de inn historiske fakta. Blant annet var det tilfeller
før krigen da jødiske kvinner giftet seg med norske menn for å få statsborgerskap. Dette hjalp dem å flykte fra naziregimet i Tyskland og Østerrike. Den andre gruppen er de som gifter seg for å gi noen mulighet til å jobbe eller studere i Norge. Uten kjærlighetIdealistene inngår ekteskap som en politisk protest og er universalistisk orienterte
– for dem er det mindre viktig hvem de gifter seg med, prinsippene er det som betyr noe. Et viktig skille mellom det å inngå proformaekteskap og mange andre uegennyttige handlinger, er at proformaekteskap bryter med både innvandringspolitikken og ekteskapsinstitusjonen. Idealistene rettferdiggjør dette med at de ønsker endring på disse områdene. Selv om begge grupper mener at kjærligheten er hellig, mener hjelpere at ekteskapet er personlig. Proformaekteskap for dem er kun en utsettelse av egentlige planer– å gifte seg på grunn av kjærlighet. – Ofte får disse personer en ny kjæreste mens de fremdeles er i proforma ekteskap.
For den nye kjæresten er en slik situasjon en belastning, og de ønsker at dette ekteskapet skal ende så fort som mulig, sier Hagesæther. Det er ikke lett å si hvorvidt noen av proformaekteskapene har endt i et virkelig forhold.–Jeg har ikke vært i kontakt med noen selv, men har hørt at et par ble sammen i et virkelig forhold. En annen sak er at en side ønsker å få noe mer ut av forholdet. En person jeg har intervjuet ble presset til et fullverdig forhold. Det resulterte i det at han skilte seg fra vedkommende og ble gift med en annen. Det å skille seg i Norge er heller ingen lettvint prosess. Først skal det inngås separasjon og deretter skal ekteskapet oppløses. Prosessen kan vare opp til to år. Hagesæther kan ikke si noe om hvorvidt de som går med på et ekteskap av denne typen er inneforstått med dette. Ingen skadeAllerede i 1926 forelå det en høyesterettsdom
som fastslo at proformaekteskap hadde full rettsgyldighet. Dette var før Norge fikk egne bestemmelser for familiegjenforening
på grunnlag av ekteskap, så dommen er trolig ikke relevant i forhold til dagens utlendingslovgivning. Konsekvens
i dag er som regel at myndighetene trekker tilbake oppholdstillatelsen. Det som er i strid med loven er å avgi falsk forklaring til politiet i forbindelse med søknaden om familiegjenforening. Ingen av de intervjuede følte at det de gjorde var galt. Heller ikke Hagesæther mener at proformaekteskap er noe som er utelukkende negativt.
– Mitt syn på proformaekteskap har endret seg, slik at jeg ser mer velvillig på det. Selv ville jeg ikke gjort det, men jeg ser ikke at noen blir skadet av det, sier han.Ekteskap – en smal sakEkteskap betyr for mange oppfyllelsen av en drøm.
For andre er det en måte å overleve på.
Rådgiver Are Martin Sauren ved informasjonsavdelingen i UDI sier at det ikke finnes noen eksakt statistikk over hvor mange proformaekteskap
som blir oppdaget. UDI anslår at det var rundt hundre slike saker i 2003. – Det er ofte vanskelig å bevise at et ekteskap er ikke reelt. For å kunne fastlå noe slikt må man ha ganske klare holdepunkter, sierSauren.
