Oslo er Norges største innvandrerby med en tredel av landets innvandrerbefolkning. Det syns dårlig i arkivene. Derfor er målet for prosjektet
«Det multikulturelle samfunn i arkivene» å starte en flerkulturell innsamling og formidling innen for Oslo byarkiv. Dette er byens arkiv eller hukommelse. – Det har ikke vært samlet inn slikt arkivmateriale av noen skala i Norge tidligere, og materialet er i ferd med å forsvinne, særlig fra den første tida på 70-tallet. På arkivfronten trenger vi derfor å komme i gang med å samle noe inn, så vi ikke får store hvite flekker i vår historie. Vi ønsker å sikre og gjøre tilgjengelig noen arkiv fra innvandrergrupper som representerer bredden av Oslos kulturelle mangfold, sier Otto Akos Meijer i «The Oslo Multicultural Archives Project»Oslo byarkiv bevarer arkivmateriale fra virksomheter i Oslo kommune, fra tidligere Aker kommune og ulike private bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Til sammen oppbevarer Byarkivet 14000 hyllemeter med papirarkiver, en omfattende boksamling med hovedvekt på Oslo-litteratur, en mengde byggetegninger, kart og ca 500 000 fotografier. Materialet er hovedsaklig fra 1837 og fram til i dag. Det eldste skriver seg fra siste halvdel av 1600-tallet. Materialet gir mange innganger til byens utvikling, økonomisk og politisk historie, sosialhistorie og personalhistorie. Byarkivet ønsker å gi de etniske minoritetene en rettmessig plass i arkivets samlinger, utvikle et bedre tilbud til innvandrere som brukere av vår institusjon og formidle deres historie til hele befolkningen, så vi kan legge til rette for kulturmøter.– Vi har pr. i dag lite materiale som kan gjenspeile at vi er blitt et flerkulturelt samfunn. Det vi har viser myndighetenes møte med nvandrerbefolkningen, det være seg i form av etatsarkivet til Flyktning- og innvandreretaten og helse-, skole- eller sosialhjelpsmateriale. Vi synes dette bildet blir skjevt og ønsker å gjøre noe med det, sier Meijer.– Vi vil gi plass til privatarkiv fra nye minoriteter for å synliggjøre dem og fordi vi forventer at arkivene vil si noe om for eksempel deres aktiviteter, sjølforståelse, behov og problemer og komplettere det offentlige materialet vi allerede har og vil få. Skoleelever, studenter i flere fag, historikere, familiehistorikere – som vil gjøre en historisk undersøkelse om det flerkulturelle Oslo, et miljø, en butikk f. eks. vil da kunne finne litt mer materiale å studere – i dag eller om 100 år, sier han.Oslo byarkiv ønsker å få inn arkivmateriale fra innvandrermiljøet som dekker et vidt spekter – det være seg forenings-/organisasjonsarkiv, forretningsarkiv, trossamfunns arkiv eller personarkiv, men hovedfokus vil være på organisasjonsarkiv.
Alt fra den tynneste protokoll med møtereferater til det fyldigste korrespondansearkiv er av interesse.
Ta kontakt med:
Otto Akos Meijerkonsulent «The Oslo Multicultural Archives Project»
tlf.: 23 46 03 59, mobil: 95 23 94 [email protected]
Ellen Røsjøseksjonsleder depot og formidling
tlf.: 23 46 03 44, mobil: 41 64 70 77
[email protected] byarkiv, Maridalsveien 3, N-0178 Oslo
Sentralbord: 23 46 03 00, faks:23 46 03 01
