- Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009
- Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009
- Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009
En ni år gammel gutt fra Midtøsten ble utsatt for grove seksuelle overgrep på asylmottaket han bodde på i Norge, og er nå sendt tilbake til hjemlandet. Fordi gjerningsmenn allerede var sendt ut av landet ble saken henlagt av politiet, og barnet fikk verken psykiatrisk hjelp eller oppfølging.
Asylmottak er en offentlig institusjon og det er staten som har ansvaret for beboere på mottaket. Det offentlige plikter å påse at det ikke skjer noe med beboere. Det er statens ansvar å ivareta barnas rettigheter om de er i mottaket eller utenfor og påse at barnet bor i et trygt miljø. I følge Barnekonvensjons artikkel 19 skal “staten beskytte mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse, seksuelt misbruk eller utnyttelse fra foreldre eller andre omsorgspersoner”.
Et barn ble utsatt for grove seksuelle overgrep, og likevel har norske myndigheter sendt gutten tilbake til hjemlandet. Myndighetene har sett på denne saken først og fremst som en utvisningssak og oversett den grove omsorgssvikten barnet har blitt utsatt for. Utrop mener det var omsorgssvikt på det groveste å sende gutten tilbake.
Dette ser ut som et stygt eksempel på hvordan enkelte saksbehandlere kan gjemme seg bak regelverk og ikke gir opphold på humanitært grunnlag. En kvinne som utsettes for voldtekt i hjemlandet av et undertrykkende regime kan få oppholdstillatelse i Norge på humanitært grunnlag. Men et ni år gammel barn som er blitt voldtatt blir altså sendt tilbake.
Dobbelt misbruk
Først misbrukt av voksne beboere på mottaket, og så kastet ut av landet. Og overgriperen går fortsatt fri. Det offentlige har sviktet et barn. Barnet er blitt et offer for norsk asylpolitikk. Hvor er jern-Erna nå?
De offisielle tallene antyder at det finner sted ca. 10 seksuelle overgrep mot barn hvert år i norske asylmottak, mørketallene er det ingen som kjenner. Hva med andre typer overgrep som vold og mishandling? Denne gutten hadde en familie. Hva med de hundretalls enslige mindreårige asylsøkere som bor på mottak?
Mellom to stoler
Barn som bor på mottak faller mellom to stoler. Utlendingsmyndighetene på den ene siden og barnevernet på andre siden. I en situasjon der barne- og familievernet er helt fraværende, er det utlendingsmyndighetene som tar avgjørelser som egentlig er barnevernets felt. Dette går ut over barna.
Enhver familie som bor på asylmottak bør bli fulgt opp av barne- og familievernet. Og ved enhver situasjon og ved alle tiltak som settes i verk må barnets beste være avgjørende. Barn har rettigheter selv om de bor på asylmottak.
