- Muslimsk ungdoms møte med majoritetssamfunnet - 25.10.2004
- Islam, en kvinnefiendtlig religion? - 13.03.2002
Seminarets tittel var «Innvandring og religion – nye utfordringer».Hvilke problemer støter muslimske ungdommer på i møtet med majoritetssamfunnet, og hva kan myndighetene gjøre for å tilrettelegge utøvelse av minoritetsreligion.
GRUPPEN ”MUSLIMSKE UNGDOMMER” er bred, og inneholder mange forskjellige «typer». Ungdommer tilhører forskjellige retninger og sekter, og forskjellige mennesker har forskjellige nasjonale og kulturelle røtter. Det finnes stor variasjon om hvor bevisst den enkelte er på sin eventuelt sine foreldres religion. Innlegget mitt er i hovedsak fokusert rundt den delen av muslimsk ungdom som er mer enn forholdsvis bevisst på sin religion, siden det er de som først og fremst blir berørt når det gjelder utøvelse av religion.I NORGE LÆRER altfor mange om «den andre» og den andres religion, via tabloide og sensasjonspregede kilder. Dette skaper fordommer og kunnskapshull om hverandre, samtidig som det er med på å skape et press som også de unge opplever.
Tvangsekteskap, arrangerte ekteskap, omskjæring av kvinner, ære og æresdrap, 11.september 2001, islamisme, hellig krig, fundamentalisme, vold mot kvinner, skillsmisseproblematikk, jihad, steining, flerkoneri, ekstremisme, konfliktene i Kashmir, Tsjetjenia, Israel/Palestina og andre deler av Midtøsten, selvmordsbombere, Mulla Krekar, al-Qaida, hijab, terrorisme, bokhandleren fra Kabul og så videre. Dette er momenter som har hatt et enormt fokus de siste årene. Fellesnevnerne her er islam og muslimer. Dette fokuset påvirker hvordan hver av oss ser på den andre, og synet på hvordan man tror den andre ser på en selv. Medievirkeligheten og verdenssituasjonen presser muslimene, og flere opplever det som om de blir ansvarliggjort for mye av det som skjer. Mennesker, også de unge, reagerer forskjellig på dette presset. Noen vil svare med å snu ryggen til religionen, noen isolerer seg mer fra «det norske», noen svarer med å hate « det norske» mens andre prøver å finne teologiske svar.MANGE UNGDOMMER BLIR altså nærmest tvunget til å ilegge seg bedre kunnskap om mange av disse momentene. Nettopp fordi de er mer synlig opptatt av islam, forventes det nærmest av dem at de har svar på alt mellom himmel og jord som «den andre » har lest om eller sett på tv. Dette får de unge til selv å søke svar, gjerne fra de religiøse kildene, samtidig som de får en annen bevissthet om troen. Dette er en vesentlig forskjell mellom første og andre generasjon med muslimsk innvandringsbakgrunn.
Der hvor foreldregenerasjonen har vært mer autoritetstro, søker ungdommene i mye større grad svar på spørsmålet om hvorfor ting er slik.DE SØKER SVAR i skriftene fremfor kulturelle måter å utøve religionen på, noe som har preget foreldregenerasjonen. Dette kan også sees på som et aldri så lite ungdomsopprør, et opprør mot de tradisjonelle aspektene de har fra foreldrene som de ikke klarer å identifisere seg med, og de bruker religionen som argument mot kulturen. Når ungdommen så finner svar, begynner også noen av dem å praktisere mer, noe som også er bidrar til at flere jenter praktiserer tildekking i større grad enn tidligere. Denne observasjon ble poengtert flere ganger i vinter, men da ble den brukt som argument for at det indre presset blant muslimene i Norge har økt.ET ANNET MOMENT i forhold til presset er at det er majoriteten som sitter med definisjonsmakten. Hvem er det som er fundamentalist? Hvem er moderat? Hva symboliserer hijab? Hvilke meninger må man ha for å være i den ene eller andre kategorien? Holder det med noen få meninger, eller må man ha et veldefinert sett av meninger for å havne i en kategori? Kan man mene at Koranen er Guds nøyaktige og uforandrede ord eller at jihad er en nødvendig og viktig del av en muslims tro og praksis, uten å få et negativt stempel? Hvis en er bokstavtro i forhold til den norske loven, noe som det ofte gjøres et poeng av at innvandrere aldeles ikke er, så vil en jo være en god borger, noe som er positivt. Hvis man derimot er bokstavtro i forhold til sin religion, da er det blitt negativt. Det er mange muslimer, også unge, som ser på seg selv som fundamentalister, fordi de forholder seg bokstavtro til læren, men de er flinke på skolen, fungerer utmerket i samfunnet, og sprenger aldri noen bomber eller gjør en flue fortred. Man kan altså være fundamentalist på mange forskjellige måter, fordi bokstavtroskap jo aldeles ikke innebærer at alle leser det samme ut av bokstavene. Slike variasjoner taes det lite hensyn til i forhold til «definisjonene», og dermed er det også vanskelig for enhver, spesielt ungdommen, å navigere i et minefylt meningsunivers definert av andre.HVA KAN SÅ myndighetene gjøre for å motvirke dette og dermed også tilrettelegge for minoritetsreligioner?MYNDIGHETENE BØR AKTIVT bli med i prosessen med å bygge sterke og viktige minoritetsreligiøse organisasjoner. Norge er bygd på organisasjoner og minoritetsreligionene er kommet for å bli. Derfor er det viktig at man tidlig styrker organisasjonsbyggingen blant disse gruppene. Samfunnets krav spesielt til muslimene, og muslimenes krav til samfunnet har økt markant de seneste årene. Og flere vil det sikkert bli i fremtiden. Frem til nå har så godt som alt arbeid muslimske organisasjoner gjort vært basert på ren frivillighet.
Dette gjelder ikke minst arbeid mot myndigheter, andre instanser og andre organisasjoner. Slik det er i dag, står ikke kravene og behovene i proporsjon til det vi er i stand til å utrette gjennom de midlene organisasjonene har. Samtidig er alt arbeidet muslimske organisasjoner gjør, basert på frivillighet og idealisme. Følgelig stiller man på helt andre premisser når man møter folk på andre siden av bordet. Dette hemmer selvfølgelig minoritetenes mulighet til å komme enda bedre med i samfunnsdebattene som nettopp angår dem selv, og vi får ikke en reell motvekt til de allerede veletablerte og ressurssterke aktørene i denne «bransjen».ET ANNEN ASPEKT som jeg mener myndighetene bør stimulere mer til, er religionsdialog.
Det er viktig at vi lærer om hverandre, at vi får førstehåndskunnskap om hverandre, og at vi lærer å kjenne hverandre som mennesker ansikt til ansikt. Norges Kristelige Studenforbund (NKS) og Muslimsk Studentsamfunn (MSS) har hatt flere slike positive arrangementer, bl.a. en felles tur til de hellige steder i Palestina og Israel nå i juni. DEN MUSLIMSKE BEFOLKNINGEN i Norge, er stort sett ikke-arabisk talende. I og med at ungdom oppsøker primær og sekundær kildene, skapes det også et ønske om å kunne forstå disse kildene på samme språk som de er skrevet, nemlig arabisk. Oversettelser oppleves ikke som gode nok. Det hadde derfor vært gunstig å ha et tilbud om å ta arabisk som (valg)fag på skolen. Et fag man kan ta i stedet for tysk eller fransk fra ungdomsskolen av. Dagens verdensbilde gjør at det for moderne ungdommer, vil være et stort pluss å kunne arabisk når de blir eldre, i alle fall hvis de også har dokumenterte kunnskaper i språket.
Både innen FN-systemet, og norsk UD er det bare positivt om man kan arabisk. Dermed blir det også fordelaktig karrieremessig å ha dokumenterte kunnskaper i arabisk.ET ANNET FORSLAG jeg vil ta opp har med de nye skolebøkene å gjøre. Det skal skrive og trykkes helt nye lærebøker til skolen. I disse bøkene håper jeg at det blir rom for mer av den muslimske historien i Europa. Muslimer i Europa er ikke noe nytt. Det bør lages plass for flere positive momenter fra arabisk og muslimsk historie enn det som er i dagens bøker, hvor man knapt nevne den muslimske gullalderen. DEN MUSLIMSK/ARABISKE PÅVIRKNINGEN var jo betydelig for renessansen og den vitenskapelige oppblomstringen Europa. Dette glimter med sitt fravær i dagens bøker, hvor man heller tar med historier om alle haremene de muslimske herskerne hadde. Både muslimer og ikke-muslimer har godt av å bli presentert med flere positive momenter, som en motvekt til det bildet man har av muslimer i dag og vil få i tiden fremover. Til nå har fokus stadig vært på de negative tingene og de store forskjellene mellom oss. Det er lite gunstig. Vi må arbeide for en mye sunnere balanse.KRONIKKEN ER EN forkortet versjon av et foredrag holdt på seminaret «Innvandring og religion – nye utfordringer». Som ble arrangert av Kontaktutvalget mellom Innvandrere og Myndigheter tidligere i sommer. Foredraget finnes i sin helhet på www.ungmuslim.no.
