- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
– Vi finner ingen omtale av familien som et helhetlig nettverk og støttespiller for hverandre, og den tar ikke hensyn til mødrenes spesielle behov. Det sier Astrid Sundby som er lærer ved Rosenhof Voksenopplæringssenter om den nye introduksjonsloven.
Sundby er også hovedfagsstudent ved Høyskolen i Oslo, studier for flerkulturell og internasjonal utdanning, og har intervjuet 17 kvinner som har gått på introduksjonskurset.
Personer under 25 år mottar kun to tredjedeler av stønaden som er på 113 722 kr i året. Av dette betales det dessuten skatt, men deltakere opptjener ingen pensjon.
Kvinner har lavere utdannelse enn menn, og faller også lettere ut av introduksjonskurset, mener Sundby.
– Det mest negative konsekvensen ved introduksjonsordningen er den økonomiske belastningen kvinner utsettes for. Stønaden kvinnene får er ikke nok, og derfor mottar de fleste av de spurte supplerende sosialhjelp, sier Sundby.
På grunn av lite penger velger mange familier bort SFO-ordningen for deres barn, slik at barna blir sittende i trappa og venter på foreldrene. Litt eldre barn henger da rundt på byen.
– Mor velger bort busskort, og går til fots i stedet, og konsekvensen av dette er tidsklemme. Det er ingen nettverk for kvinnene, og særlig flyktninger er helt alene. Kontaktpersonen eller oppfølgeren i Introduksjonsprogrammet må også ta økonomisk oppfølging, legge planer og fungere som veiledere, påpeker hun.
Introduksjonsloven trår i kraft fra og med september og innebærer rett og plikt til norskopplæring og samfunnskunnskap. Ordningen kombinerer et introduksjonsprogram med en introduksjonsstønad og innebærer i tillegg tiltak som forbereder deltakere til videreopplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Dersom deltakeren uteblir fra undervisning eller arbeidspraksis uten gyldig fravær, blir det trekk i stønaden.
Programmet er helårig og på fulltid og er tilpasset programdeltakernes individuelle behov. Til ethvert program skal det utarbeides en forpliktende plan for kvalifisering som deltakerne og deres kontaktperson i kommunen skal følge opp i fellesskap. Den individuelle planen utarbeides i henhold til kompetanse, opplæringsbehov og hvilke tiltak vedkommende kan dra nytte av. Planen skal også fungere som et verktøy for å koordinere innsatsen til ulike fagsektorer i kommunen.
Sundby forteller at kvinner lærer fortere norsk enn menn, og de trives med å gå på skole selv om de har få eller lite skolegang fra hjemlandet. Hun ønsker derfor endringer i Introduksjonsloven slik at den tar hensyn til familien som helhet, og mødrenes spesielle behov for å kunne lykkes med opplæringen.
I fjor høst gjennomførte UDI en undersøkelse blant 230 kommuner, for å kartlegge hvor langt de var kommet i arbeidet med å tilrettelegge for gode program.
– Kvinner deltar i introduksjonsprogram på lik linje med menn. Mødrenes norskferdigheter og samfunnsdeltakelse er svært viktig for å hindre at flyktningers levekårsproblemer går i arv til neste generasjon. Et annet viktig element i et likestillingsperspektiv, er at introduksjonsstønaden i motsetning til sosialhjelp ikke er behovsprøvd eller samordnet. Det innebærer økonomisk gevinst for familien at begge foreldre deltar, skriver UDI i en pressmelding.
Utrop vil følge opp den nye introduksjonsordningen og du kan lese mer på www.utrop.no
Dette er konklusjonen fra hovedfagsoppgaven:
– Introduksjonsloven har individfokus hvor rolleforventninger innad i familien ikke regnes med
– Innsatsen for barna regnes ikke inn som en del av planen for den enkelte familie
– Kompetanse som mor omtales ikke som viktig
– Tidligere mangel på skoleerfaring, yrkeserfaring eller dokumentasjon på utdanning omtales ikke som viktig grunn til å forlenge tiden i programmet
– Innsikt i barnas behov og oppvekst som en vesentlig del av planen omtales ingen steder i lov eller merknader.
