- Store skader i Babylon - 04.11.2004
- Feltprest ut av fengslet - 04.11.2004
- Noe mørkt over Jessheim - 04.11.2004
De siste tolv måneder er det rapportert åtte tilfeller av seksuelt misbruk av barn på asylmottak i Norge. UDI sier de gjør alt for at slike ting ikke skal skje. Det bor rundt 4500 barn på norske asylmottak. De aller fleste sammen med omsorgspersoner og kun 228 som enslige mindreårige. Kvinner og barn er de grupper som UDI jobber systematisk med å skjerme mot overgrep. Likevel skjer det iblant ting som ikke burde skje. – Jeg tror neppe at noen kan garantere at overgrep ikke skjer i noen del av samfunnet.
Ut fra antall barn som bor på mottak er tallet på de som blir seksuelt misbrukt relativt lavt. Likevel er det åtte saker for mange, sier assisterende direktør i UDI Manuela Ramin Osmundsen. Osmundsen forteller at UDI stiller krav til mottakene om hvordan de skal forholde seg til vern av barna. Mottaket skal iverksette umiddelbare tiltak, som for eksempel skjerming og spesiell oppfølging av de involverte så snart de får mistanke. – Vi har laget rutiner og retningslinjer om hvordan mottaksansatte skal jobbe aktivt for å forebygge slike ting.I reglene stå det at mottakene skal ved seksuelle overgrep mot barn alltid ta kontakt med politiet og barnevernet. Alle slike sakene skal rapporteres til UDI. – Videre oppfølging i forhold til helsesøster, leger, psykososial oppfølging, vil være en faglig vurdering som gjøres av den enkelte fagperson. Barn på mottak skal også i disse sammenhengene behandles som norske barn som er utsatt for overgrep, sier Osmundsen. En del ordinære mottak har også egne avdelinger der de skjermer kvinner, enslige mindreårige, og egne mottak for enslige mindreårige. Mottaksansatte får i sin grunnopplæring en generell innføring i konflikthåndtering. Gruppevoldtatt Politioverbetjent Tone Davik jobber ved avsnittet for seksualisert vold i Kripos. Hun har selv foretatt avhør av barn som har blitt misbrukt seksuelt på mottak. Kripos kommer ikke direkte inn i slike saker med mindre de lokale politidistrikter ber dem om å bistå med taktisk etterforskning. – Vi har bistått i 2-3 saker det siste året. Dette er kun de sakene som politidistriktene mente var vanskelige og de ba om hjelp fra oss. Jeg kan tenke meg at mørke tall er høyere enn det, sier Davik. Mottak er svært lukkede miljøer der folk fra flere forskjellige kulturer bor tett opp i hverandre. I tillegg er det språkproblemer som kan kompliserer avhørene. Davik har selv intervjuet et barn. – Det dreide seg om en mindreårig gutt som er blitt misbrukt av en mannlig beboer på mottaket. Slike saker er vanligvis meget kompliserte. Det som er aller vanskeligst er å bevise at overgrep virkelig har skjedd. Det er rett og slett ikke nok med det barnet sier. Det holder ikke i en rettssak. En annen sak Kripos bistod med var et tilfelle der en jente ble misbrukt av flere beboere på mottaket. Hun vet ikke hva utfallet ble i noen av de sakene hun har vært involvert i. – Kripos bistår kun under etterforskning og gir saken videre til påtalemyndighetene.
Tiltrekker pedofile
Davik forteller at pedofile personer misbruker barn som har det vanskelig. Ofte kan det dreie seg om barn med funksjonshemminger, barn som blir mobbet på skolen og lignende.
Med andre ord de som sliter. – Pedofile er verdensmestere til å finne ofre blant de som faller litt utenfor. De er de letteste å lure. Det er bare logisk at noen finner ofre også på mottak. Det som er viktig for å forebygge slike ting er at ansatte på mottak skal følge ekstra nøye med. De skal lære å fange opp signaler. Selvsagt er det ingen grunn for å være paranoid, men kun å være litt ekstra obs på ting, sier Davik. Ikke feil å utvise Manuela Ramin Osmundsen forteller at UDIs jobb ikke er ferdig når andre instanser har overtatt saken. – Sluttresultatet er ikke å anmelde saken men det at barn får den hjelpen de skal ha. I disse sakene er det helt avgjørende at det vanlige helseapparatet involveres og arbeider med disse barna slik de hadde gjort med andre barn.Det skjer at barn som er blitt misbrukt på mottak blir sendt tilbake til hjemlandet, slik som NRK meldte nylig. Osmundsen
kan ikke ta stilling til konkrete saker men sa på generelt grunnlag at det i alle saker foretas en helhets vurdering. – Det er klart at vi forholder oss til barnekonvensjonen, men det er ikke den eneste konvensjonen som vi skal forholde oss til. Noen ganger kan barn få bedre beskyttelse i hjemlandet enn det de kan få i Norge, sier Osmundsen. Hun påpeker at familienettverket i utlandet ved enkelte tilfeller kan være større hjelp en det som det offentlige apparatet i Norge kan tilby.
