Latest posts by Parisa Radpey
(see all)
– Jeg er veldig stolt av å ha fått denne prisen fordi det er første gangen en kvinnelig organisasjon erkjenner mitt arbeid. Det er dessverre ofte slik at folk som jobber for forandringer blir oppdaget utenfra heller enn i deres eget hjemland, spesielt når de selv er kontroversielle, skriver Gwen Lister i en e- post da Utrop kontaktet henne for å fremme våre gratulasjoner.- Responsen hjemme derimot har vært lunken eller ikke eksisterende. Mange av våre private lesere og støttespillere har uttrykt glede, men ingen fra regjeringen, sier Lister.
DET ER IKKE første gangen Gwen Lister mottar en internasjonal pris for sitt journalistiske arbeide. Hun har blant annet blitt tildelt International Journalism Award i 1998 og Press Freedom Award of the Media Institute of Southern Africa i 1997 og i år 2000 var hennes navn blant de 50 pressefrihetens helter for det siste århundre i International Press Institute.Tobarnsmoren Gwen Lister er både journalist, redaktør og grunnlegger av The Namibian. Hun ble født i East London, i Sør-Afrika i 1953. Hennes far jobbet som bankdirektør og dermed flyttet familien mye på seg. Lister vokste derfor opp på ulike steder i Sør-Afrika. Etter å ha fullført sin bachelor i etikk, politisk filosofi og historie på universitetet i Cape Town i 1975, begynte hun å jobbe som journalist i Windhoek Advertiser i Namibias hovedstad Windhoek. Snart ble hun meget oppslukt av den politiske dekningen i Namibia, og adopterte et kritisk ståsted i forhold til den sørafrikanske okkupasjonen av Namibia.- Som en hvit ungdom med en oppvekst under apartheidregimet var jeg bevist på forskjeller og undertrykkelse av den svarte befolkningen og ville gjøre noe for å forandre forholdene. Jeg tenkte at journalistikk ville være den beste måten å gå fram på. Namibia på den tiden var regjert som en ”femteprovins” av Sør-Afrika. Derfor visste jeg at forandringene raskere ville nå Namibia enn Sør-Afrika. Det virket derfor fornuftig å slå meg ned i Namibia, skriver Lister.I 1978 STARTET hun og hennes tidligere redaktør, Hannes Smith, den ukentlige avisen Windhoek Observer. Begge hadde forlatt Windhoek Advertiser på grunn manipulasjon av det politiske innholdet i avisen. På denne tiden begynte hun også å arbeide som Afrika-korrespondent for BBC, noe som hun fortsatte med mange år framover. Lister pådro seg de Sørafrikanske myndighetenes vrede. Som avisens politiske redaktør, med fast politisk spalte og politiske reportasjer, rettet hun sterk kritikk mot Sørafrikansk politikk i Namibia. I løpet av sine seks år i avisen ble hennes hjem flere ganger utsatt for politirazziaer. Som begrunnelse viste myndighetene til lover om indre sikkerhet, presseloven og toll- og avgiftsloven for besittelse av forbudte dokumenter.I MAI 1984 reiste hun til Lusaka i Zambia for å dekke Namibias uavhengighetsforhandlinger.
Ved hennes tilbakekomst hadde Sørafrikanske myndigheter bannlyst Windhoek Observer. Dette skyldtes hovedsakelig hennes politiske journalistikk og rapportering av Swapo saker. Hun oppdaget også at avisens administrasjon hadde gjort politisk helomvending og fjernet henne fra stillingen som politisk redaktør samtidig som de beskyldte henne for bannlysningen av avisen.
DET NESTE ÅRET brukte hun til å samle inn penger for å starte en ny avis. Hennes planer ble forsøkt eliminert fra myndighetenes side. Desember 1984 ble hun arrestert, beskyldt for brudd på loven om offentlige hemmeligheter. I noen måneder etter hennes arrestasjon og løslatelse ble Lister pålagt å oppholde seg i Windhoek distriktet. Hun måtte også melde seg for politiet hver tredje uke. Omsider ble siktelsen mot henne henlagt. I 1985 ble den første utgaven av The Namibian publisert.Hvorfor valgte du journalistikk til tross for ditt sterke politiske engasjement?- Politikk som yrke har aldri interessert meg. Dessverre er det slik at mange journalister, spesielt i Afrika, har en tendens til å forlate kritisk og uavhengig journalistikk til fordel for jobber innen regjeringen.
Det er både skuffende og et stort tap for journalistikk som yrke. Men politikk har alltid interessert meg fordi det var et område hvor det måtte skje forandringer. Derfor valgte jeg politisk journalistikk.Du er en hvit kvinne som har talt de svartes sak. Har din hudfarge vært et hinder eller en velsignelse i ditt arbeid?- Min hudfarge har både vært et hinder og velsignelse. Før uavhengigheten i 1991 var jeg en av en håndfull hvite som ropte ut mot apartheids styresett. Derfor var jeg ofte en skyteskive og meget utsatt. På den andre siden sparte hudfargen også mitt liv. Hadde jeg vært svart ville jeg kunne blitt eliminert raskere. Å være kvinne var også en blandet velsignelse. Som mor ble man mer sårbar for trusler, og jeg tror at myndighetene på den tiden håpet at bekymringen for min familie ville få meg til å gi opp det jeg drev med. Det gjorde jeg ikke, og i dag har mine to barn full forståelse for at jeg valgte å gjøre det jeg gjorde. Jeg tror at jeg er den første kvinnelige avisredaktøren i Sør-Afrika. Hvis man ser på det positive ved denne saken tror jeg dette har banet vei for kvinner i journalistikk. Kanskje har det til og med vært en rollemodell for unge kvinner som vil jobbe som journalister.
L
ISTER BEGYNTE SIN journalistiske karriere i en tid hvor det politiske klima på det afrikanske kontinentet var meget eksplosivt. I dag mener hun merkelig nok at det var lettere å være en kritisk journalist i vanskelige tider. Videre legger hun til at før uavhengigheten var det mer tydelig hva slags saker man kjempet for- uavhengighet og selvbestemmelse- for Afrikas siste koloni. I dag er ikke linjene så tydelige. The Namibian fortsetter å være kritisk og uavhengig, men det er ofte slik at selv de styresmaktene som har kommet til makten etter frigjøringsbølgen, ikke liker kritikk.- Jeg er selvfølgelig veldig glad for at de verste aspektene med apartheid ikke lenger er med oss – at jeg ikke lenger er et subjekt for evige plager, trusler og fengsling – men det betyr ikke at forholdene er lettere. Regjeringen verdsetter ikke nødvendigvis en kritisk uavhengig presse som gransker saker som korrupsjon og dårlige styresett. De har, som du kanskje vet, bannlyst enhver reklame og kjøp av The Namibian med regjeringspenger.Hvordan vil du beskrive situasjonen for kvinnelige journalister i Namibia per i dag?- Det finnes en del kvinnelige journalister i Namibia i dag, men ikke så mange som vi kanskje kunne ønske. Kvinner ser fortsatt ut til å bevege seg i retning av ”mykere” jobber innen media og skygger unna det å være kontroversiell, men jeg tror det vil skje forandringer på hele subkontinentet.
Like this:
Like Loading...
