- Store skader i Babylon - 04.11.2004
- Feltprest ut av fengslet - 04.11.2004
- Noe mørkt over Jessheim - 04.11.2004
Nye tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at 3 900 personer søkte om asyl i Norge det første halvåret. Dette tilsvarer en nedgang på rundt 45 prosent fra samme periode i 2003, da 7 000 søkte om asyl. Tiltakene myndighetene har satt i verk for å redusere tilstrømningen av asylsøkere som myndighetene mener er uten beskyttelsesbehov har hatt sin effekt. Men den aggressive kampanjen fra myndighetene har ført til en annen type hodebry. Nemlig at mange arbeidsplasser som var knyttet opp mottak av asylsøkere vil forsvinne fordi UDI begynner å legge ned flere mottak..
– I dag har vi 128 mottak på landsbasis. Nedgangen i antall personer som kommer til Norge fører til at vi må legge ned rundt 4600 plasser eller 46 mottak, sier assisterende avdelingsdirektør i UDI, Roald Kristiansen. Også UDI påvirketOgså i fjor var det færre som kom til Norge i forhold til året før. Nedgangen i antall asylsøkere har allerede ført til at UDI har lagt ned flere asylmottak. Det vurderes fortløpende hvilke ytterligere endringer som må gjennomføres i mottaksstrukturen fordi det kommer færre asylsøkere.- Dette er en situasjon som går i bølger hele tiden, helt siden UDI ble opprettet. Mottak åpnes for å møte behov for bosetting av nyankomne flyktninger. I de periodene da antallet flyktninger er dalende må mottak legges ned. Vi kan ikke ha mottak stående tomme. Da er det billigere å legge dem ned, sier Kristiansen. I følge Kristiansen er det mye å gjøre i UDI om dagen. Det er mye logistikk knyttet til nedleggelsene av mottak. Men etter at dette arbeidete blir ferdig er det spørsmål om hvorvidt antallet ansatte skal kuttes ned også i UDI. – Når nedtrappingen av asylmottak er gjennomført kan det få innvirkning på ansatte i UDI. Dette gjelder først og fremst ansatte ved regionkontorer, sier han.Ingen forskjell for kommunerAlle norske kommuner som bosetter flyktninger og asylsøkere får en statlig støtte som for tiden er 393.000 kroner per person som bosettes i løpet av de første fem år. Det varierer hvor raskt asylsøkere integreres fra sak til sak. – Dette beløpet ligger i gjennomsnitt litt under de faktiske utgiftene til kommunene, men norske kommuner er stort sett fornøyd med dette tilskuddet, sier ansvarlig for flyktninge- og innvandrersaker i Kommunenes sentralforbund Nina Gran. Statlig støtte til kommunene er uavhengig av hvor raskt de nyankomne integreres. Hvis folk kommer raskt i arbeid eller utdanning, sitter kommunen igjen med et betydelig beløp. Blir det færre som bosettes bortfaller denne støtten til kommunene. Gran mener det liten fare for at kommunene kommer til å merke nedgangen i antall asylsøkere i nær framtid. – Det sitter fremdeles veldig mange personer på norske asylmottak og venter på å bli bosatt. Mange kommuner har problemer med å bosette folk, slik at det er ingen som kommer til å merke nedgangen med det samme, sier Gran.
