- Narkomane blir kasteballer - 04.11.2004
- De jagede - 04.11.2004
- Store forskjeller - 04.11.2004
I tiltaksplanen mot fattigdom som ble lagt frem av regjeringen var blant annet vanskeligstilte barnefamilier en prioritert målgruppe i den samlede innsatsen for å bekjempe fattigdom. I tiltaksplanen ble det lagt fram konkrete tiltak for å forebygge – og hjelpe personer ut av fattigdom. Tidsrammen for tiltaksplanen ble lagt i perioden 2002-2005.- Ikke alle tiltak har vært spesielt rettet mot innvandrere. Noen tiltak har vært direkte rettet mot innvandrere.
Men det finnes andre tiltak som ikke nødvendigvis har vært rettet mot innvandrere, men benyttes mye av dem. Hovedfokuset i tiltaksplanen har vært folk som faller utenfor. Målet vårt har vært å få alle som kan arbeide ut i arbeid og gjøre noe med årsakene til at folk ikke kan arbeide, som for eksempel rusmisbruk. Det har vært rettet mye fokus mot barnefamilier som lever på fattigdomsgrensen, særlig barn i fattige familier, sier statssekretæren.
Ravnanger nevner blant annet økning av barnesatser i forhold til sosialhjelp, økning av boutgiftstaket i bostøtteordningen og økning av satsene i overgangsstønaden i forhold til enslige forsørgere som noen konkrete tiltak i kampen mot fattigdom.
– Et annet område det har blitt satset mye på er oppfølgingstjenesten. Det er egentlig fylkeskommunen som har ansvaret for å iverksettelsen av tiltaket som handler om å følge opp opp ungdom. For eksempel ungdommer som ikke møter opp på skolen. Utdanning er veien til jobb. Dette gjelder særlig innvandrerungdom for ikke å havne i fattigdomsgruppen. Men dersom du er ute etter noen konkrete resultat burde du kontakte fylkeskommunen direkte, legger hun til.
Videre påpeker Ravnanger viktigheten av at folk kommer seg ut av langtids sosialhjelp. Det å være sosialhjelpmottaker vil føre til fattigdom. Derfor har det blitt satset mye på arbeidsmarkedstiltak. Introduksjonsloven som trer i kraft fra 1. september 2004 og allerede har vært prøvd ut i noen kommuner er et annet eksempel på å styre unna sosialhjelpen.
– Vi har mange gode tall på arbeidsmarkedstiltakene, synes vi. Vi ser at mellom 55 og 60 prosent av de som har vært på tiltak har kommet seg ut i arbeid eller utdanning. Den siste kvalitetssikre tallet vi har er på 55 prosent. Det synes vi er veldig bra. Det er viktig at folk kommer seg ut av en passiv tilværelse og ut i aktivitet, sier Ravanger.
Vi er godt over midten av tidsrammen for tiltaksplanen. Kan du nevne noen konkrete resultater dere har oppnådd i kampen mot fattigdom? Har dere rapporter som viser at dere har nådd målet deres?
– Det er veldig vanskelig å komme med konkrete tall. Tallene fra Statistisk sentralbyrå kan ikke vise til noen forandringer. Det tar flere år før at man kan se endringer i forhold til tall. Men på deler av planen har vi konkrete resultater å vise fram til som for eksempel arbeidsmarkedstiltakene som jeg nevnte tidligere.
Mange har kommet seg ut i arbeid eller utdanning. Bydel Sagene og Torshov som har mange langtidsledige har jobbet målrettet med arbeidsmarkedstiltak. Du burde kontakte de for å få vite hva de har oppnådd. Det er også stor reduksjon i forhold til bostedsløshet, tenker blant annet på barnefamilier som har bodd på hospitser.
Tall fra 1 kvartal i 2004 som er hentet fra Statistisk sentralbyrå viser derimot at arbeidsledighet stiger blant innvandrere. Fra 9,7 prosent i februar 2003 til 10,4 prosent i 2004. Antall registrerte arbeidsledige innvandrere gikk opp fra 15 230 i februar 2003 til 16 551 i februar 2004. Disse utgjorde 17 prosent av de i alt 96 874 registrerte ved utgangen av februar 2004.
Statssekretæren svarer at hun ikke kan se noen motsetninger mellom disse tallene og de konkrete tiltakene når hun konfronteres med dette materialet. Hun legger videre til at det ikke er alle i disse tallene som er fattige. Mange av dem mottar dagpenger.
– Jeg vil tro at flertall blant disse er ikke fattige. Det har jo vært nedgang i arbeidsledigheten, men det kan godt hende at innvandrere ikke nyter godt av nedgangen eller det som er sesongvariasjonen av arbeid.
Fra Statistisk sentralbyrå(SSB) får Utrop opplysninger om at tallene med lavinntektsgruppen er fra år 2002. Videre forteller SSB at disse tallene er basert på opplysninger fra ligningsmyndigheter. Samtidig opplyser de at når det gjelder statistikk skjer sjeldent store forandringer i løpet av to år. Noe som i praksis betyr at det ikke kan foreligge store forandringer når det gjelder fattigdom blant innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn fra år 2002 til 2004. Nå er vi godt ut i 2004 og tidsrammen for tiltaket var 2005. Er dere fornøyde med deres innsats i kampen mot fattigdom?
– Det er realiteten at denne regjeringen er den første som har laget tiltaksplan mot fattigdom. Vi er veldig fornøyde med reduksjonen av antall bostedsløse, og med at flere har kommet seg ut i arbeid eller utdanning. Men vi ser fram til tallene om noen år for å se de konkrete resultater vi har oppnådd. Vi skal ikke avslutte det vi har begynt på, men fortsette med det.
