- Narkomane blir kasteballer - 04.11.2004
- De jagede - 04.11.2004
- Store forskjeller - 04.11.2004
Han forteller at han mistet et skoleår fordi familien rett og slett ikke hadde råd til skolebøker. I år har han ikke vært fult så heldig. Rolig og nesten overbevist forteller han at de flinkeste med de beste cv-ene er vinnerne i den harde konkurransen om sommerjobbene. Nei, ingen jobb dermed ingen penger. Ingen penger og ingen morsomme begivenheter.- Det er jo selvfølgelig veldig kjipt. Når venneflokken skal på kino er det ikke snakk om å nevne noe om familiens økonomiske situasjon.
Da er det sykdom eller andre unnskyldninger som er årsaken til at det aldri ikke passer. Dagene? Hva de går til? De går til å passe på lille søsteren på 2 år. Jo, før så trente han, men det måtte også kuttes ut. Hvorfor? Fordi familien ikke hadde råd til det. Med andre ord de fleste sommerdagene 2004 har vært tilbrakt i en kommunal leilighet på Carl Berner. Mor på 40 har det minste barnet sovende på fanget mens hun hører på sønnens beskrivelse av tilværelsen.
Hun er alene med ansvaret for de fire barna. Det er 10 år siden familien flyttet til Norge. I hjemlandet jobbet hun i barnehage etter videregående skole. Vitnemålet fra skolen hadde hun ikke med seg da familien reiste til Norge. I Norge havnet hun i kategorien uten kompetanse og dermed møtte hun veggen.Ingen kompetanse betydde ingen jobb. Jo forresten, de fem første årene i Norge deltok hun på et syprosjekt. Syprosjekt? Ja, det skulle gi innvandrerkvinner kompetanse og diplom. Det skulle gjøre henne ettertraktet blant klesfabrikanter som søkte etter sydamer og dermed kunne garantere henne jobb. Hele prosjektet ble lagt ned og diplom så hun aldri noe til. Ja, de bortkastede årene. Turen innom arbeidskontoret har hun tatt ganske så ofte. Ingen kompetanse og ingen jobberfaring ga lite håp om jobb. Da arbeidskontoret ikke kunne gi henne noe tilbud skaffet hun seg et vikariat som kjøkkenhjelp via Manpower. Der ble hun i et år, men dessverre strakk ikke økonomien til. Da hun oppsøkte sosialkontoret for økonomisk hjelp til å få endene til å møtes krevde de at hun måtte lære seg mer norsk. Dersom hun ventet seg økonomisk støtte var norskkurs betingelsen. Dermed måtte vikariatet i Manpower avsluttes. I dag er overgangsstønad, barnetrygd, barnebidrag og kontantstøtte hennes inntektskilder. Hvordan ser framtiden ut? Når det minste barnet passerer tre år skal hun jobbe. Hun kan ikke vente til alle de offentlige støttene knyttet til barnet skal forsvinne. Nei hun skal jobbe, men ikke som vikar. Hun vil ha fast ansettelse. Hun vil nyte godt av tryggheten av en fast ansettelse. Det eneste hun vet er at det er ikke lenge til hun kommer seg ut av denne situasjonen.
