- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Hun er stipendiat ved Institutt for offentlig rett og folkerett ved Universitetet i Oslo. På oppdrag fra UDI har hun undersøkt “gråsonen” mellom asyl og beskyttelse på humanitært grunnlag. Bailliet mener det eksisterer en gråsone mellom asyl og beskyttelse på humanitært grunnlag fordi utlendingsloven og de tilhørende forskrifter til loven er uklare: ordlyden av “flykningedefinisjon” i artikkel 1 av 1951-konvensjonen mangler og den normative terminologi forble udefinert, mener hun.
Asyl går ut på at en asylsøker har rett til asyl dersom han/hun har en velgrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politiske oppfatning. Det er altså snakk om rettighet.
Opphold av humanitære grunner er nå asylsøkeren får oppholds tillatelse av humanitære grunner dersom det foreligger sterke menneskelig hensyn, eksempelvis alvorlige helsemessige forhold eller hensyn til mindreåriges situasjon. Her er det snakk om kjønnsmessig vurdering.Bailliet underviser i flyktninge- og asylrett ved Universitetet i Oslo, og har undersøkt 300 saker utvalgt saker av utlendingsmyndighetene, som fungerte som representative prøver av hele klientporteføljen i perioden 1998-2003.- Undersøkelse av sakene viser mangel på en systematisert tilnærming til ”forfølgelse”, delvis basert på tendensen til å stole på tidligere praksis istedenfor den faktiske utvikling innen teori og praksis om menneskerettigheter og flyktningerett, skriver hun i rapporten.Asyl blir oftere innvilget til høyst troverdige søkere, mens saker hvor det hersker tvil omtroverdighet eller risiko til en søker leder til innvilget humanitær beskyttelse. Det betyr at troverdighetsvurderingen og beskyttelsesvurderingen smelter sammen.Det er også et gap i bruken av begrepet tortur eller grusom, umenneskelig, eller nedverdigende” fordi det mangler retningslinjer og sprikende tillit til bevis som forelå.Bailliet mener kriteriene for beskyttelse på bakgrunn av sterke menneskelige hensyn ser ut til å kreve mindre vurdering enn grunner for rettslig beskyttelse. Dette kan i følge Bailliet delvis forklare hvorfor beskyttelse på humanitært grunnlag blir foretrukket fremfor asyl.Forskeren peker på at henvisning til flyktningkonvensjonen dekket et snevert område.”Sosial gruppe” er ansett for å være en fleksibel kategori og særlig anvendbar på sårbare grupper slik som kvinner. Denne kategorien blir likevel anvendt på en begrenset måte. Dette gjør det vanskelig å etablere en forbindelse med forfølgelsen slik at asyl kan innvilges.
Behov for åpenhet
Det er et behov for økt åpenhet og kommunikasjon, både internt og mellom de ulike institusjonene, særlig med tanke på at de enkelte avdelinger har ulik praksis innenfor de samme beskyttelsesspørsmål, i tillegg til at det også er forskjell Konklusjonen fra undersøkelsen:- Det var begrensede henvisninger til menneskerettighetsinstrumenter (men dette syntes å bli bedre i 2003). – Anerkjennelse av menneskerettigheter med fokus på jus cogens-rett (og fra disse er det ingen derogasjon), og det forelå begrensede kumulative analyser av menneskerettigheter.
– Det er mindre sannsynlighet for at forfølgelse utført av ikke-statlige aktører danner grunnlaget for asyl og derfor mer sannsynlig at det blir tillagt sekundær status. På lignende måte er forfølgelse som finner sted i sammenheng med generalisert vold eller annen konflikt, ikke fått innvilget asyl, men i stedet beskyttelse på humanitært grunnlag. – Manglende anerkjennelse av blandede motiver for forfølgelse (straff og forfølgelsesgrunn) varen annen faktor som begrenset innvilgelse av asyl. – Tidligere forfølgelse endte ofte med at det ble innvilget beskyttelse på humanitært grunnlag fremfor asyl, uavhengig av potensielt bevis for trussel om fremtidig forfølgelse eller mulig relevans til anvendelse av et unntak for sterke menneskelig hensyn.
Typer oppholdstillatelse en asylsøker kan få:
– Asyl; Asylsøkeren har rett til asyl dersom han/hun har en velgrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politiske oppfatning. Dette fremgår av artikkel 1 i FNs Flyktningkonvensjon av 1951. Med forfølgelse mener man alvorlige menneskerettskrenkelser eller andre alvorlige overgrep. Med velbegrunnet frykt mener man at det skal være en reel risiko for slike krenkelser.
– Opphold av beskyttelsesgrunner; Dersom asylsøkeren ikke oppfyller kriteriene for asyl, kan han/hun få oppholdstillatelse av beskyttelsesgrunner dersom det likevel ikke vil være trygt å reise tilbake til hjemlandet. Dette kan eksempelvis være på grunn av generelle uroligheter som kan medføre fare for søkerens liv, eller fordi han/hun risikerer tortur eller annen umenneskelig behandling. Det er et vilkår at hjemlandets myndigheter ikke kan gi asylsøkeren effektiv beskyttelse.
– Opphold av humanitære grunner: Asylsøkeren kan få oppholdstillatelse av humanitære grunner dersom det foreligger sterke menneskelig hensyn, eksempelvis alvorlige helsemessige forhold eller hensyn til mindreåriges situasjon. Dette blir ofte sett i sammenheng med vanskelige forhold i hjemlandet, eksempelvis i etterkant av en krigstilstand.
(Kilde: UDI)
