Latest posts by Parisa Radpey
(see all)
F
ørste gangen jeg møtte Geeta Kumana var det på Utrops kontor. Hun har slått følge med Marna Eide fra Amnesty Internasjonal. Geeta har knapt vært ett døgn i Norge. Med sin meget sterke indisk- engelske dialekt forteller hun om kulden i Norge. Marna bryter sammen av latter. – Du må høre denne historien før vi begynner, sier Eide.Selv om Kumana har sine tvil om at historien er så morsom som Eida vil ha det til forteller hun sin første natts opplevelse i Norge. Det tar ikke lang tid før jeg også bryter sammen av latter. – Ja vel, så du altså synes at dette var morsomt, sier hun mens både jeg og Eide ikke kan stoppe latteren.Geetas første kveld på hotellet hadde nemlig vært en kjølig opplevelse.
Overgangen fra den steikende sommervarmen i Bombay til den kjølige sommerkvelden i Norge hadde vært merkbar. Lenge hadde hun ligget på senga med sengteppet over seg, men det tynne sengteppet hadde vært liten trøst mot kulden. Etter hvert tvinger kulden henne til å krype under ekstramadrasen. Da hun dagen etterpå forteller Eide om at hun hadde ligget med en ekstramadrass over seg, bryter Eide sammen av latter.D
et var ikke noen ekstramadrass du hadde over deg, men dyna får hun vite. – Jeg ble veldig glad for at jeg ikke hadde gått ned til resepsjonen og spurt etter en dyne, forteller hun med sin sterke indisk-engelske aksent.
M
en det er ikke bare kulden som har gjort sitt inntrykk. Tilgangen til uendelige mengder med vann er også et mirakel. – Det er helt utrolig, så mye vann. Jeg tok meg et bad i går, og da ventet jeg at vannet skulle ta slutt, men det bare fortsatte å komme. Helt utrolig.Den 37 årige Geeta Kumana ble født i Bombay, den nåværende Mumbai. Helt siden seksårs alderen kan huske at hun var opptatt av jenter. Men det skulle gå 23 år før hun innrømmet for seg selv at hun kanskje var biseksuell. Det var først i en alder av 34 at hun omsider godtok sin legning. Men hvordan var det å være lesbisk i et samfunn hvor det ikke finnes noe aksept for det?- Jeg ble bare heteroseksuell. Jeg hadde en kjæreste og det var tider hvor jeg tenkte at jeg skulle gifte meg. Det blir til at man bare undergraver alle sine følelser. Jeg hadde også en elskerinne på si. Heldigvis slo kjæresten opp. Han ville stifte familie, noe jeg ikke var klar for. Det var tider hvor jeg trodde at jeg var den eneste lesbiske personen i hele India.
Det var en veldig isolerende følelse. Det var ingen jeg kunne dele følelser med, forteller hun under vårt andre møte i foajeen på Royal Christiania Hotell.D
et var et tilfeldig møte med en kvinne som tvang Kumana ut av skapet. Hun oppdaget ganske raskt at Kumana var lesbisk og ville gi henne kortet sitt. – Jeg ville ikke ta imot kortet hennes.
Men hun insisterte på at jeg skulle beholde det og at kanskje jeg ville ombestemme meg. Jeg ringte henne selvfølgelig noen måneder senere, gråtende. Det var via henne at jeg kom i kontakt med det lesbiske miljøet. Det var en helt utrolig opplevelse, ikke minst det å se andre kvinner kysse hverandre.D
et var møtet med disse kvinnene som fikk Kumana til å gjøre ende på sitt haltende forhold til elskerinnen som etter hvert hadde blitt kjæresten. Kumana forteller at siden de var de eneste lesbiske de kjente, holdt de ut med hverandre.Hvordan tok din familie det at du var lesbisk?- Jeg fortalte dem aldri det. De fant ut om det gjennom avisene. I begynnelsen var min bror forståelsesfull og støttende. Jeg husker at jeg tok han til siden og fortalte han om det. Men han er ikke fult så støttende lenger. Min far derimot har aldri akseptert dette faktumet. Han har bare usynliggjort det hele. Det har også min mor gjort, men det tror jeg kommer av at hun ikke vet helt hvordan hun skal forholde seg til det.De merkeligste spørsmål og forklaringer dukker opp når folk får kjennskap til at Kumana er lesbisk. Det å være lesbisk i et land som India innebærer å overbevise verden rundt om hennes normalitet. Det handler om å overbevise samtlige om at det ikke ligger traumatisk oppvekst, gale familieforhold, mishandling eller dårlig erfaring med menn bak hennes tiltrekning mot kvinner. Hun påpeker det som det verste med å være lesbisk i India, at det ikke finnes noe aksept. Forresten, det er akkurat det hun synes er så deilig med å være i Norge.- Det er alltid deilig å komme til et land hvor jeg kan være meg selv uten å måtte bevise noen som helst, og ja, forresten er det mange vakre lesber her, legger hun til.Det er først når jeg spør om hun kunne tenke seg å bli i Norge at temperamentet som andre har snakket om blusser opp. Det er en kampklar Kumana som svarer både verbalt og med fult kroppsspråk uten å nøle et sekund.- Nei, jeg ville ikke blitt igjen. Min jobb er i India.
Men jeg skal fortelle deg hva jeg føler når jeg er her. Jeg føler utfordring og makt. Da vil jeg tilbake og jeg tenker at en dag vil India få samme muligheter som Norge.H
vor langt fram i tid snakker du om nå?- Det er en lang vei framover. Ti år minst om ikke lenger. Kanskje ikke engang i mitt liv vil jeg oppleve det samme som i Norge. Men om 10 år har det sikkert skjedd forandringer.
K
umana som også er leder av den lesbiske organisasjonen Aanchal tror ikke at det kommer til å skje store forandringer etter at Kongresspartiet overtok makten. Hun forklarer det med at for politiske partier eksisterer bare religiøse- og kasteminoriteter, og kvinner. Men da blir alle kvinner sett på som en homogen gruppe.- Det finnes ingen statistikk som kan vise til hvor mange homofile og lesbiske som finnes i India, men jeg antar at kanskje 20% av Indias én milliard mennesker kan være det. Da er jeg også veldig forsiktig med det tallet. Men det er ingen som bryr seg om den mentale helsen til lesbiske. Mange lesbiske kvinner begår selvmord. Det var blant annet en av grunnene til at jeg startet Aanchal.Geeta Kumana vil gi kvinner muligheten som hun ikke hadde selv. Et sted hvor kvinner kommer og er seg selv. Derfor startet hun Aanchal. De startet under en menneskerettighetsorganisasjon og ble først uavhengig i 2002. I dag er de den eneste uavhengige lesbiske organisasjonen i India. Aanchal driver med rådgivningstjenester og arbeider med å kartlegge og rapportere diskriminering av de lesbiske, homofile og transkjønnede. De samarbeider også med en homofil organisasjon.Kumana tror at det å være homofil på mange måter er lettere enn å være lesbisk. Homoseksuelle møter nok de samme type problemer med familien som de lesbiske, men menns uavhengighet gjør det lettere å være homofil. India er et kvinneundertrykkende samfunn uten frihet for kvinner.Hvordan når dere fram til de som har behov?- Det er vanskelig å nå disse kvinnene.
Aviser vil ikke trykke våre annonser fordi de tror det er sexannonser. I det siste har jeg vært ganske synlig i media på grunn av den kontroversielle og kommersielle indiske filmen Girlfriend. Ellers er det sjelden at journalister kontakter meg for det jeg gjør. Det er nok stort sett sensasjon det gjelder. Det er det som selger best, sier Kumana før hun må av gårde for å rekke sin avtale med P3.
Like this:
Like Loading...
