- Flerkulturell kompetanse - 26.10.2004
- Mangfoldet - 25.10.2004
- Rettsikkerheten til de eldre versus rettsikkerheten til minoriteter - 14.05.2003
Dette er et mangfold som strømmer inn i et land gjennom tursime, media, moten, musikken, internasjonal handel, Internett, litteratur, filmer, ulik type utdanning, og diverse internasjonale felles interesser som for eksempel spørsmål vedr. globalisering, miljøvern, helse, brudd på menneskerettigheter eller fredsavtaler. Denne utviklingen i verden krever en spesiell kompetanse. En kompetanse som kan gjøre disse møtene mellom mennesker med ulike kulturelle og religiøse bakgrunn mer håndterlige. Mange bedriftsledere som satser internasjonalt eller ønsker å satse bredt på samfunnets behov, vet hvilken ressurs personer som er bevisst sin flerkulturell kompetanse, kan være i dagens verden. Mange barn som vokser opp med flere kulturer, pendler utallige ganger i løpet av dagen mellom foreldrenes og den norske kulturen. De skal forene disse to i sitt indre og gjøre dette til en integrert del av sin personlighet.Mange snakker flytende norsk, går vestlig kledd, har etnisk norske venner, spiser komper og fiskeboller, men kan likevel velge arrangert ekteskap og sterkt knyttet til sin familie og slekt, og har en annen religion.
Er de integrert? Det behøver ikke å være motsetninger mellom løsriving og frihet under ansvar på den ene siden, og ansvar for foreldre, søsken og arrangert ekteskap på den andre, slik som mange tror. De aller fleste barn takler å pendle fra den ene virkeligheten til den andre. De sammenligner og reflekterer over erfaringer og perspektiver, og paradoksene blir mer synlige i de ulike situasjonene. Flere undersøkelser er blitt gjort på en multikulturell identitet og kompetanse.
Her er noen eksempler på hva disse barna eller personene kan mestre. – det å raskt oppfatte hvilken virkelighet eller kontekst man er i- det å raskt aktivere det ”riktige” settet med væremåter og normer- det å raskt velge det handligssettet som passer best i konteksten, samtidig som man beholder ”seg selv” og sin integritet- det å ha kjennskap til flere språk, både verbalt og nonverbalt- det å ha flere referanserammer og koder- det å være kreativ når det gjelder å påvirke til eventuelle endringer i de ”sfærene” man ferdes i- det å ha evne til rolleskifte fra den ene virkelighet til den andre- det å ha erfaringer og kjennskap til flere virkeligheter- det å ha evne til å være både observatør og aktør i en og samme situasjon og evne til å se på en og samme situasjon fra flere vinkler- det å inneha et utvidet repertoar av normer, væremåter og konvensjoner, inklusiv religionsrelaterte normer og tradisjoner- det å ha utviklet en evne til å ta andres perspektiv og finne både likheter og ulikheter til virkeligheter som kan eksistere ved siden av hverandre. Tenk om lærere, politikere og foreldre kunne stå sammen og fokusere på hva barn med flerkulturell kompetanse kan ha behov for å få fremhevet i sin hverdag. Foreldrene vil helst at de skal være mest mulig lik dem, mens nordmenn ønsker at barna skal være mest mulig norske.
I denne kampen glemmer de å sette fokus på barnas flerkulturelle kompetanse. Flerkulturell kompetanse er dessverre ikke er høyt verdsatt eller fremhevet i Norge. Foreløpig snakkes det om ”minoritetspråklige barn” som en homogen gruppe, som det ofte knyttes mange minuser til. En kompetanse som skolene i Norge ikke har utviklet metoder for å bevisstgjøre barn og unge på denne ressursen. Denne kompetansen blir dessverre lite fremhevet eller konkretisert i samfunnet i dag. Ofte mangler lærere og foreldre selv kunnskap om hva en oppvekst med to eller flere kulturer innebærer av muligheter Kanskje fordi de selv ikke har denne kompetansen, eller erfaringen. (Les mer om dette i boken Sangam, inkludering og integrering, Fagbokforlaget 2004.)
