- Ømhet, kjærlighet og vold - 23.06.2015
- Rapport utelot innvandrere - 06.04.2015
- Hvem eier Munch? - 30.10.2008
”The Queer Johannesburg Tour” tar for seg både hvites og svartes homo-historie og er på mange måter et vitnesbyrd om at homoseksualitet ikke automatisk fører til liberale holdninger, for eksempel i rasespørsmål.
Organisasjonen Gay Association of South Africa, ble ekskludert fra den internasjonale føderasjonen av homseorganisasjoner på åttitallet da den nektet å ta opp svarte medlemmer. Begrunnelsen var at det var lettere å påvirke svært så fiendtlig innstilte myndigheter i positiv retning uten at de også måtte forholde seg til rasespørsmålet.
De svarte homo forkjemperne på sin side mente at diskrimineringen av homofile var en form for apartheid. Et fornuftig synspunkt, siden det bidro til å påvirke de svarte lederne til å inkluderer forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering i grunnloven.Undergraver familien– På sekstitallet, da den vestlige verden smått om senn begynte å liberalisere sin lovgivning overfor homofile, gikk de sørafrikanske myndighetene i motsatt retning. De strammet tøylene, forklarer guiden vår Anthony Manion, – homoseksualitet undergravde familieverdiene og Guds autoritet og måtte forhindres for enhver pris, fortsetter han i det bussen glir forbi en stor hvitmalt villa i Forest Town, et av Johannesburgs bedre strøk.Det var her det startet. I 1966 raidet politiet dette huset etter tips om at det foregikk ”unevnelige” forbrytelser der. sannheten var at det dreide seg om et drag-party hvor et større antall homofile menn moret seg med å være utkledd som kvinner. Politiet fikk fullstendig panikk og gikk til massearrestasjoner. Regjeringen svarte med å introdusere forbud mot at menn skulle kunne være alene i selskap. Flere enn tre enslige menn sammen på fest ble ulovlig. Slik skulle homoseksualitet renskes ut.Og myndighetene mente alvor. Domfellelser opp mot seks, sju år i fengsel var ikke uvanlig og et besøk i The Old Fort forteller noe om hvilke levekår homsene fikk i fengselet. Ørsmå celler, brutal behandling både fra medfanger og voktere, og kanskje det mest ironiske av alt, fra luftegården kunne de se over på høyblokkene i bydelen Hillbrow. Dette området var en smeltedigel av ulike raser og mennesketyper og hadde et sterkt innslag av homofile.Kunne se homo-fester– Ikke sjelden kunne homsene i fengselsgården vinke over til likesinnede på balkongene i høyblokkene eller se at venner hadde fest i leiligheter de selv ofte hadde vært på fest i, forteller Anthony. – Det kan bare ha opplevdes som emosjonell tortur.I dag utvikles fengselet til museum og tomten huser også den splitter nye Konstitusjonsdomstolen i Sør Afrika. På seksti og syttitallet representerte Hillbrow den progressive delen av Johannesburg.
Det var hit de første svarte flyttet når de fikk seg jobb i byen. Homsene slo seg ned her fordi det var urbant og attraktivt, forholdene lå til rette for en moderne livsstil i et land som den gangen var preget av ekstrem konservatisme når det gjaldt å gjøre utradisjonelle livsstilsvalg. I dag er bydelen skydd av alle hvite johannesborgere.
Strøket har rykte for å være sterkt kriminalt belastet og en stor del av byens narkotikaomsetning foregår på gatene her. Men våger man seg inn – og det bør man kanskje ikke gjøre uten at man er sammen med svarte venner – opplever man et varmt, livskraftig og mangfoldig afrikansk miljø. Spennende og fargerikt. Og for homser er det to grunner til å dra hit:Den svarte homonattklubben Skyline ligger på dette hjørnet. Er Skyline åpen er stedet vel verdt et besøk, men undersøk først. Klubben har hatt en noe uforutsigelig tilværelse de siste årene. Å komme hit er den enkleste måte å treffe svarte homofile og lesbiske i et åpent, men kanskje fattigslig og nedslitt miljø. Men evnen til å feste og ha det moro er det ingen ting å si på. Den politiske bevisstheten ligger atskillige hakk høyere enn det vi er vant til fra tilsvarende miljøer i Norge. Fortsettelse av apartheid– Det kan ha noe med Simon Nkoli å gjøre, forklarer Anthony. – Han var en av dem som gjennom nitidig aktivisme bidro til å få homofiles rettigheter beskyttet av grunnloven. Det kunne han gjøre fordi hans troverdighet bygget på innsatsen i motstandskampen og mangeårig innsats i ANC. Han var Sør Afrikas første svarte rikshomo. Og ikke minst sørget han for å få ANC til å erkjenne at diskriminering av homofile ville være en fortsettelse av apartheid.Nkoli døde på midten av nittitallet, men myndighetene har hedret ham ved å oppkalle hjørnet av Pretoria Street og Twist Street etter ham: Simon Nkoli Corner. Det er neppe tilfeldig at Skyline har samme adressen. Men det er de svarte townshippene, bussen tar oss med til Soweto, som byr på de fremste utfordringene i forhold til homofil og lesbisk frigjøring i Sør Afrika i dag. Vi har for eksempel møtt Moses, en svart homse i KwaThema som åpner huset sitt for homofile ungdommer som blir kastet ut hjemmefra. – I perioder har så mange som 20 mennesker bodd i det bitte lille huset mitt på en gang, forteller han. Voldtekt som kurDet er heller ikke uvanlig at lesbiske ungjenter blir voldtatt med familiens samtykke for å ”få dem på rett kjøl”. Moses hevder å ha hatt mange av disse jentene innom. Donna Smith jobber i organisasjonen ”The Rose has Thorns” som arbeider for å dokumentere omfanget av disse forbrytelsene.
Hun bekrefter det Moses forteller. – Det skyldes blant annet at svarte kulturer er opptatt av barn, sier hun, – uten barn kan ikke slekten føres videre og det er viktig, for hvem skal ellers opprettholde religiøsiteten og dyrkingen av forfedrenes ånder? Macho-kulturen er også et problem. Men feminine gutter har det enklere. Så lenge de inntar kvinnerollen og ikke truer det fremherskende kjønnsrollemønsteret møtes de med en viss aksept. Partnerne deres, den som er seksuelt aktiv, blir ikke engang sett på som homofil. Men gutter og menn som er alminnelig maskuline og ønsker seg en likedan partner blir nærmest usynlige.
Truet med drapDisse opplysningene bekreftes da bussen stanser foran familien til Bev Ditses hus i Soweto. Bev var den første svarte lesbiske som sto frem på sørafrikansk fjernsyn og forsvarte homofiles rettigheter. Dagen etter sto en rekke mannfolk på utsiden av huset. De truet med voldtekt. Bestemoren holder et tungt jernrør opp for oss. – Jeg stilte meg i døra og fortalte dem at alle var hjertelig velkomne inn til oss, forteller hun, – men gjorde det helt klart at hvis noen rørte barnebarnet mitt, kom minst en av dem til å dø sammen med meg.Hun er rett og slett formidabel og ingen ville tro at hun fór med tomme trusler.
Mannfolkene forsvant, men episoden forteller litt om holdningene til homofile i de svarte townshippene.
Veier ut av undertrykkelsen
Men også i townshippene finnes det undergrunnskulturer og løsninger, veier ut av undertrykkelsen som er individuelle og kreative, men noen ligger i kulturen, det er bare å se muligheten og gripe den. Det har for eksempel Nkunzi Nkabinde gjort. Hun er sangoma – heksedoktor – og helbreder blant annet sine klienter med stor kunnskap om legende urter og annen naturmedisin. En sangoma er en viktig person i afrikansk kultur for han eller hun er kalt av forfedrenes ånder og får sin kunnskap fra dem. Sangomaen kan leve et vanlig liv med ektefelle og barn, men det finnes dessuten et krav om at han eller hun skal ha en ektefelle som åndene har pekt ut. Dette kan være en ektefelle av samme eller motsatt kjønn. – Det åpner for muligheter til å leve i homofile parforhold på en helt legitim måte, sier Nkunzi.- Riktignok er det ikke forventet at man skal ha sex med sin åndelige ektefelle, men ingen er opptatt av dette. For andre sangomaer er det enklere, noen bare påstår at åndene har fortalt dem at de må skaffe seg en partner av samme kjønn, og så stor er sangomaens og åndenes autoritet at bare de færreste diskuterer en slik påstand. Men hun understreker at det tar tid før frigjøringen av afrikanske homser og lesber når europeiske nivåer. – Vi er på vei, sier hun, og – vi har frihet her i motsetning til homofile i Zimbabwe og Namibia, for bare å nevne noen land hvor homoseksualitet er forbudt. Og vi organiserer oss!
