Hjemme alle steder

 

New Delhi, Nicaragua eller Oslo, Nita Kapoor føler seg hjemme alle steder. Med foreldre i utenrikstjenesten bodde hun i Japan, Nepal, India, og Jugoslavia før hun kom til Norge som elleveåring i 1967. Kommunikasjon er hennes profesjon.

Fra å være konsulent i sitt eget kommunikasjonsbyrå, Accent, har hun nå gått over til fast jobb. I april i år tok hun over som leder for 250 ansatte i kulturavdelingen i NRK.For mange møter – En stor utfordring, men jeg er alltid opptatt, det er alt for mange møter, nesten hele dagen, sier hun med et sukk om sin nye jobb. Vi sitter på hennes kontor i tredje etasje på Marienlyst. Kledd i svart og rødt, med sin Nokia Communicator på bordet, finner hun tid til en prat mellom møtene. Det er gått noen måneder siden hun tok over etter Turid Birkeland. Nita Kapoors flerkulturelle bakgrunn regnes som en ressurs og hun har hatt mange stillinger i det offentlige Norge. – Det flerkulturelle Norge er et overordnet element i Regjeringens kulturpolitikk, og her kan Nita Kapoor være en spesiell ressurs, sa kulturminister Turid Birkeland, da Kapoor ble tilsatt som politisk rådgiver i 1996.Hennes flerkulturelle bakgrunn var også nevnt da hun ble oppnevnt til denne jobben.- Jeg er stolt over at vi med henne får en leder med flerkulturell opprinnelse i en viktig posisjon i NRK. Det ligger en grundig prosess bak valget av kultursjef, der flere kandidater var inne i bildet, men Kapoor pekte seg ut som den beste kandidaten, som også offensivt vil fronte NRKs kulturavdeling utad, sa programdirektør Marit Velsand.Enkelte mente at hun ikke hadde nok journalistisk erfaring for sin nye stilling.

– Det stemmer at jeg ikke har erfaring som redaktør i massemedia, men jeg synes ikke dette er en ulempe, sier hun. Jeg har alltid deltatt i journalistiske debatter på et strategisk nivå, blant annet da jeg var med i kringkastingsrådet. Det finnes redaktører i kulturavdelingen som kan ta seg av det tekniske. Kritisk kulturjournalistikkKulturjournalister i Norge er alt for snille i forhold til journalister i andre europeiske land sier Kapoor. Deler av kultursektoren har vært lite tilgodesett økonomisk, mener hun. Journalistene stiller seg kritisk mot makten, men ikke mot institusjonene og de som forvalter makten innenfor kulturlivet.Hva skal hennes bidrag være? – Det som jeg ser som min største utfordring er å få kulturjournalister til å se på kunst og kultur med et kritisk blikk. Jeg synes journalister i Norge mangler kompetanse og erfaring, at de er alt for hensynsfulle overfor institusjoner. Der det er makt er det også misbruk av makt. Dette kan gjelde ulik fordeling av ressurser, eller misbruk av den politiske arena. Jeg synes det er nødvendig å være oppmerksom på det politiske aspektet også og jeg ser det som en utfordring å stimulere disse prosesser.- Tidligere satt jeg på andre siden av bordet — Jeg jobbet med PR og bedriftsinformasjon, intern informasjon for bedrifter. Det var ikke jeg som stilte kritiske spørsmål.Kapoor var informasjonsdirektør i NSB.-Jeg var en del av ledelsen i NSB, men det var en fullstendig mannsdominert arena. Jeg var den andre kvinnen der, etter meg kom det to til.Vold mot kvinnerRasisme og diskriminering mot kvinner er saker Kapoor har vært opptatt av å bekjempe siden slutten av 70-årene da hun var med på å starte det som ble Antirasistisk Senter, Foreign Women’s Group og MiRA senteret. Fram til desember 2003 ledet hun kvinnevollsutvalget.

En komité med 12 eksperter og en sekretær. – Da jeg ble oppnevnt som leder av utvalget, var det ikke for å se på familievold hos innvandrere. Vi satte fokus på tradisjonell familie vold i Norge. Vi hadde arbeidsgrupper som ga henstillinger til politiet, juridiske, helsesektoren, og utdanningssystemet. Vi tok opp utberedelsen av vold mot kvinner, hva slags redskaper som finnes, tiltak som kunne settes i gang. Politisk skal dette følges opp med arbeid i mange år framover. -Er du fornøyd med resultatet?-Nå er grunnlaget lagt, men hittil er det blitt ikke blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte. Jeg hadde håpet at regjeringen ville komme med sterkere tiltak, satse sterkere og bevilge mer penger. Man kan alltid håpe at det vil lede til sterkere tiltak litt etter hvert. Nå kommer politikere, fagpersoner og mennesker som jobber på grasrotnivået til å ha fundamentet til å kreve tiltak. Arbeidet vårt har gitt dem viktige retningslinjer.-Jeg er veldig fornøyd at slikt arbeid kunne skje i det hele tatt. Norge har fokusert på å løfte dette området på en helhetlig måte.