Transnasjonale liv i Oslo

I boka “Andre bilder av de andre – transnasjonale liv i Norge” ønsker 15 forskere å presentere et annet bilde om innvandring enn det en får gjennom media.

Det er viktig for bidragsyterne, skriver redaktør Øvind Fuglerud, å lage ei bok som ikke kan tas til inntekt for noen av sidene i innvandringsdebatten. Forskernes oppgave er i følge antropologen ikke å engasjere seg politisk, men “å innhente, presentere og diskutere kunnskap som kan være vanskelig for folk flest å skaffe seg”. Boka består i stor grad av portretter av mennesker, samtaler og skildringer av viktige begivenheter.

Av Jannike Vedeler får vi blant annet vite at det finnes tre tamilske danseskoler i Oslo og hvor viktig dansen er for de rundt 200 jenter som går dit på kurs og for videreføring av tamilsk kultur. Vi blir presentert for en muslimsk kvinne som liker å være hjemme. Gunhild Farstads artikkel er en kritikk av den vestlige feminismen: “Å administrere en utvidet familie med innflytelse over husholdsøkonomien kan oppleves som en mer aktiv form for deltakelse enn ansettelse i renholdsbransjen.”Geir Moshuus tar oss med i et fengsel til den drapsdømte Aki. Vi lærer at det kan være lettere å forstå andre mennesker hvis vi snakker med dem om noe de selv er opptatt av, f.eks. Gangsta-rap.

Et interessant sprsmål undersøkte Ada Engebrigtsen, Anders Bakken og Øyvind Fuglerud: Somalierne og tamilerne blir gjerne trukket fram som motsetninger når det gjelder integrering. Blir levekårsforskjellene overført til neste generasjon? Forskerne finner mange likhetstrekk mellom tamilsk og somalisk ungdom. Begge grupper er del av et ungdomsmiljø som overskrider etniske grenser: “Der foreldrene ser ut til å delta på segregerte arenaer, er barna deres deltakere på arenaer der det norske ikke oppleves som en trussel.”

Boka byr på interessante perspektiver: Kan det hende at migrasjon ikke bare betyr at en flytter fra sted til sted, men også fra en tid til en annen? For Kirsten Danielsen, Bjrg Moen og Anne Helset framstår frognerdamene som migranter i tid: Frognerdamene føler seg hjemløse på grunn av forandringene og trekker seg tilbake i hjemmet der de holder fast fortida. Kan en si de har skapt seg sin ghetto?Et viktig poeng for forskerne er at integrering må sees i sammenheng med forholdene i hjemlandet. For eksempel er integrering er lettere for de som har mulighet til å reise tilbake, skriver Kirsten Danielsen: “Blokkerte muligheter til hjemreise skaper savn og lengsel.”

Det er mye interessant stoff i boka. Men det spørs om boka kommer til å nyansere innvandringsdebatten. Språket er alt for akademisk og flere avsnitt er uleselige. Hvordan skal en da oppnå redaktørens målsetning om å skaffe informasjon til “folk flest”? En real Språkvask hadde vært nødvendig!

Dessverre er temaet blitt behandlet for trangsynt: Boka gir inntrykk av at det er bare innvandrere fra fjerne land som lever et transnasjonalt liv. Hvorfor er ikke nordmenn og europeere tatt med som på grunn av jobb, familie og interesser lever transnasjonalt? Et slikt perspektiv hadde bidratt til å rive ned unødvendige skiller mellom nordmenn oginnvandrere. Dessuten mangler det eksempler fra livet utenfor hovedstaden,så en mer treffende tittel for boka hadde nok vært “Transnasjonale liv blant innvandrere i Oslo”.