- ”Hjem” til Irak - 13.01.2009
- Kulturinstitusjoner uten mangfold - 06.12.2008
- Innvandrerne er ikke med - 27.11.2008
Hvordan er det å være utlending i eget land? Det fikk de norsk-kurdiske
studentene Haje Keli og Chro Borhan erfare da de reiste tilbake til
sitt hjemland Irak i høst.
– Når jeg er uenig i noe i Norge, har jeg alltid tenkt at det var fordi
jeg var kurder, men da jeg kom til Kurdistan oppdaget jeg at jeg ikke
alltid var enig i verdiene der heller. Hvis jeg ikke er helt norsk,
og ikke helt kurder, hvem er jeg da? sier Haje.
Hun og medstudent Chro Borhan (25) reiste til Irak som del av et pilotprosjekt i regi av Norsk Fredssenter.
Når jeg er uenig i noe i Norge, har jeg alltid tenkt at det var fordi jeg var kurder, men da jeg kom til Kurdistan oppdaget jeg at jeg ikke alltid var enige i verdiene der heller. – Norsk-kurdisk student
Bruker erfaringer
– Hensikten med prosjektet
er på den ene siden å gi unge mennesker med flyktningbakgrunn muligheten
til å bruke sin formelle og uformelle kompetanse fra Norge til å bidra
i utviklingen av sitt hjemland. På den andre siden skal prosjektet
føre til egen utvikling i form av ny kunnskap om hjemlandet og en bedre
forståelse av samfunnets utfordringer og behov, sier prosjektleder
i Norsk Fredssenter Christiane Seehausen.
De to studentene fikk hospitere i den lokale organisasjonen Peoples Development Association (PDA). Chro er
utdannet statsviter og Haje har en bachelor i religionsvitenskap. Chro
var med å utvikle organisasjonens menneskerettighetsarbeid, mens Haje
utviklet og gjennomførte workshop om kjønn og hvordan kvinnens
posisjon har utviklet seg i Vesten.
Etter tre uker med forberedelser reiste de til Suleymania i de kurdiske
områdene i Irak. Der møtte de et samfunn de både følte seg utenfor
og innenfor.
Skeptiske til «utlendinger»
– Vi møtte mye skepsis
da vi kom ned. Vi oppdaget at vi ikke uten videre var en del av samfunnet,
selv om vi «lignet» på de andre. «Du kan ingenting, du er bare
en utlending», ble de fortalt.
– Det er ikke slik at man blir tatt imot med åpne armer når man kommer tilbake til hjemlandet
sitt, sier Chro.
– Tvert i mot er det mye misunnelse. Vi ble også møtt med
redsel. Mange er redde for at strømmen tilbake til Kurdistan skal føre
til enda høyere arbeidsledighet.
Haje og Chro oppdaget også
at de møtte seg selv i døra.
– Da vi var i Kurdistan
ble lovforslaget om flerkoneri vedtatt i Kurdistan. Det var første
gang et lovforslag ble diskutert i det offentlige rommet. I den forbindelse
var det kvinner som sto og knyttet neven i demonstrasjoner
for flerkoneri. I slike tilfeller blir man stilt overfor sine egne
verdier, som norsk kvinne og som kurder.
– Når flyktninger
kommer tilbake til «hjemlandet» etter å ha vært i Norge i flere
år må de reintegreres i samfunnet. Det er ikke bare å tvangsreturnere
asylsøkere, gi dem 35.000 kroner i lommepenger og si god tur. Hva skal
de gjøre når de kommer hjem? sier Chro.
Mer om deres erfaringer kan leses på
http://freedomisforfree.
Vil utvide prosjektet
– Vi ser at dette har vært
lærerikt og håper å kunne reise ned dette igjen. På sikt ønsker vi å utvide prosjektet til andre land, som for eksempel Somalia og
Afghanistan. Vi er imidlertid helt avhengig av videre prosjektstøtte,
sier prosjektleder Christiane Seehausen i Norsk Fredssenter.
Ordforklaringer:
verdi – her: det som mange i et land eller en kultur mener er viktig, for eksempel troskap, ærlighet, måtehold
pilotprosjekt – noe vi prøver ut for første gang for å se om det virker
hensikt – plan, mål, formål
