Ansari og Bjørnsen har i flere år samarbeidet for å rette fokus mot betydningen av å ha journalister med flerkulturell bakgrunn i redaksjoner. Gjennom deres nye prosjekt, «Journalister i flere farger», ønsker de å stimulere lysten blant folk med flerkulturell bakgrunn til å søke på journalistutdanningen. Til tross for at Oslo er den storbyen i Norge som rommer flest innvandere, er det få ting som tyder på at dette mangfoldet kommer til å gjenspeile seg i norske mediers redaksjoner med det første.
“Hvitfrakk”-yrker
Ansari ser den mangelfulle innsatsen fra utdanningsinstitusjonene som hovedårsaken til at svært få personer med flerkulturell bakgrunn blir journalister. Videre hevder han at det er blitt gjort svært lite for å markedsføre og profilere journalistutdanningene i minoritetsmiljøene.
– Journalistutdanningene kan for eksempel lære fra læreutdanningen i Oslo, som i flere år har hatt det som en uttalt politikk å rekruttere fra minoritetsmiljøene. Det er derfor gledelig at journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo nylig har nedsatt et utvalg som skal se på hvordan skolen kan bedre rekruttering fra minoritetsmiljøene, sier Ansari.
Bjørnsen mener at det er snakk om flere flaskehalser. Journalistutdanningene har ikke hatt aktive rekrutteringstiltak for å tiltrekke seg søkere med flerkulturell bakgrunn, samtidig som altfor få redaktører vektlegger mangfoldet i ansettelsespolicy.
Både Bjørnsen og Ansari er enig i at i enkelte minoritetsmiljøer har journalistyrket lav status og det er generelt mindre populært enn såkalte “hvitfrakk”-yrker blant minoritetsungdom.
– I mange land er journalistikk et yrke uten særlig makt eller rett og slett farlig. Jeg tror også at foreldrene har litt å si i ungdommenes valg av utdanning og yrke. De har også sin bagasje fra hjemlandet som igjen påvirker deres syn på journalistikk.
Samtidig påpeker Bjørnsen at andel studenter med flerkulturell bakgrunn er mellom 15 og 20 prosent ved journalistikkstudiet ved Bjørknes, som er et samarbeidsprosjekt med The University of Queensland. Dette viser at interessen for journalistikken er absolutt tilstede.
Like barn leker best
– På den annen side finnes godt kompetente journalister med flerkulturell bakgrunn som ikke har lykkes med å få jobb i mainstream media. Redaktører har, som ledere i andre virksomheter, en tendens til å ansette folk som er mest mulig lik seg selv, sier Bjørnsen.
Lederen for Oslo journalistklubb Karin Johanne Wetlesen som også er ansatt i NRK er ikke helt fornøyd med tallene fra den nye undersøkelsen, hun sier at redaktører og redaksjonssjefer bør ta noe av skylden for at det ikke er flere med ikke-norsk bakgrunn i redaksjonene.
– At det er få journalister med en annen bakgrunn enn norsk i Oslos redaksjoner skyldes nok flere elementer. Kanskje det ikke finnes nok søkere, men det er også holdningen blant ledelsen i de ulike medier.
Språkbarriere og få kvalifiserte søkere har blitt brukt som et argument mot å ansette folk med et annet morsmål enn norsk. Det siste argumentet er også noe de har brukt i ansettelse av kvinner i enkelte journalistiske stillinger, sier Wetlesen.
Hun påpeker videre at Oslo journalistklubb har integrering av innvandrere i norske medier som ett prioritetsområde. Som en del av dette arbeidet har de bidratt med økonomisk støtte til prosjektet «Journalistikk i flere farger».
De vil også dele ut et årlig minoritetsstipend til en av de større redaksjonene. VG fikk dette stipendet for å ansette en journalist med minoritetsbakgrunn for to år siden, men på grunn av årets streik har de utsatt denne saken. Til tross for at de nye tallene ikke gir anledning til feiring er hun ikke pessimistisk med tanke på framtiden.
– I sommer kunne man se flere ikke- norske navn blant journalister i de store avisene. Dette er tegn på at flere aviser har blitt bevisste på betydningen av å ha folk med ikke-norsk bakgrunn i sine redaksjoner.
Hvordan tenker dere å få inn flere med flerkulturell bakgrunn når det er konstant snakk om nedskjæringer og nedbemanning i redaksjonene?
– Vi kan ikke slutte å rekruttere folk med innvandrerbakgrunn på grunn av nedbemanning. For det er jo alltid behov for vikariater og der må man være bevisst. Det som er viktig er å øke bevisstheten i redaksjonene, sier klubblederen.
I følge nye tall fra Oslo journalist klubb har det skjedd liten endring siden 1999 da de gjennomførte sin første undersøkelse for å kartlegge omfanget av journalister med innvandrer bakgrunn i Oslos redaksjoner. Mens det i 1999 var 40 av 2011 med ikke-norsk bakgrunn hadde tallet steget til 47 i 2004. Tallet for journalister med ikke- europeiske bakgrunn hadde derimot gått ned fra 22 i 1999 til 17 i 2004.
– Økt rekruttering av journalister med flerkulturell bakgrunn i mediene vil også gjenspeile innholdet. Vi vil i tillegg informere om hva det innebærer å være journalist. Det å være journalist er et viktig yrke. Jeg har også skjønt at mange ikke har tiltro til journalistene, men journalistene besitter mye makt. Vi ønsker å gjøre journalistyrket allment kjent. Det å jobbe som journalist er så mangt. Alt fra ulike sjangere innen journalistikken til ulike medier. Derfor har vi laget brosjyren «Journalistikk i flere farger» som blant annet skal deles ut til videregående skoler, sier Ansari og Bjørnsen.
