I mars reiste studentene Rebecca Mathisen (24), Toyah Hunting (24), Julie Fjeldstad (25), Cathrine Widerøe Shetelig (26) og Trine Valentin Munck (24) fra Danmark til Sarajevo. Samtlige fem studerer på Kaospilotene som er en praktiskrettet skole med entreprenør og lederutdanning. Reisen var del av en praktisk semesteroppgave som omhandlet prosjektledelse i internasjonalkontekst og det å skape vekst i en by. Jentene begynte turen uten noen konkret ide, men endte opp på kontoret til Boris Siber som er sjef for barn og ungdomsprogrammer på Federasjons TV. Der ønsket de hjelp til å skaffe 5000 meter lerret og 1000 liter maling.
– Da vi fikk vite om hvor mange som ønsket seg ut av landet dukket ideen opp. Det gjaldt å få folk til å uttrykke hvordan de ville ha framtiden i Sarajevo og hva som skulle til for at de ble igjen. Vi er selvfølgelig ikke så naive at vi trodde det vi startet ville få folk til å bli, men vi ønsket å skape fokus rundt framtiden og Sarajevo, sier Toyah Hunting til Utrop mens utstillingen besøkte Oslo i Stenersenmuseet.
Barn fra 6 år til voksne kunstnere i 30-årene ble engasjert i å tegne, male, lage graffiti på lerret, 5000 meter stoff – og til å fotografere sine drømmer. 5000 meter med drømmer ble hengt på rester av det som en gang i tiden hadde vært ungdomshuset i Sarajevo og Balkans største rockested “Dom Mladih”.
Bildene er et lite innblikk i det som ble skapt fra 3 mars til åpningsfesten den 24 april med 1000 engasjerte Sarajevosere.
200 barn maler samtidig
I løpet av en seks ukers periode avholdt vi tjue maleverksteder i barnehaver, bakgårder, skolegårder og på parkeringsplasser. Vi stilte med plastikkruller og lerret, spann med maling, blandeskåler og pensler. I tillegg hadde vi til enhver tid et norsk TV-team og som regel flere bosniske journalister på slep. Barna stilte med skyhøye forventninger og planer for hva de skulle male.
De ble trent kollektivt i kreativitet og kommunikasjon før de gjøv løs på lerretene og visualiserte sine drømmer fritt og fargerikt. Alle som malte hadde full kunstnerisk frihet.
Dette prinsippet resulterte blant annet i at Coca-Cola, som vi hadde hatt lange forhandlinger med angående sponsorering, til slutt valgte å trekke seg fra samarbeidet på grunn av ’political issues’. Vi kunne nemlig ikke garantere at 600 barn ikke malte fuck off og tegnet tisser på 5000 kvadratmeter lerret – i så fall ville ikke Coca-Cola ha sin logo i nærheten.
På denne solfylte lørdagen malte 200 barn samtidig. Og de malte ikke tissefanter og obskøne uttrykk, men blomster, hus, hav, biler, penger, sol, kjærlighet og politiske symboler og slagord. Fra ti til fem stod sigøynerbarn, motestudenter, førsteklassinger, barnehjemsbarn, fotballag, ungdomsskoleelever og skatere og malte, side om side, på en hel kilometer lerret.
Motorvei gjennom Bosnia
I tillegg til tusen liter maling, kjøpte vi inn flere hundre bokser spraymaling så graffitikunstnere kunne uttrykke seg på lerretet i sin egen form.
Sprayboksene kom fra Tyskland og var av høy kvalitet. Så gode faktisk, at etterspørselen etter å få male med dem skapte krig mellom de rivaliserende graffitigjengene i Sarajevo.
Vi ble beskyldt for å fordele dem ujevnt mellom gjengene, og måtte forholde oss til store, tøffe og sinna gutter som stod på døra vår og forlangte spraybokser de hevdet de hadde til gode. Vi måtte se gjennom fingrene med at langt flere enn de som ble brukt på maleverkstedene forsvant ned i vide bukser og romslige sekker, og vi måtte tåle en real overhaling hvis vi forsøkte å få graffitigutta til å male med akryl.
Motorveien ble malt av Sandin og hans ’crew’. I dag er det bare 20 kilometer motorvei i Bosnia – resten er humpete og dårlige småveier. Det går rykter i Sarajevo om at internasjonale krefter skal finansiere en motorvei som går gjennom hele landet. Det drømmer de unge i Sarajevo om. Da vil nemlig Bosnia bli knyttet til resten av Europa på en ny måte.
Sigøynerbarn
Når sigøynerbarn blir dørvakter snus verden på hodet. Alle som hjalp til med å dekke Sarajevos ungdomshus i 5000 kvadratmeter med drømmer, fikk et bånd rundt håndleddet som ga dem lov til å være med på festen etter avdukingen av lerretet.
Andre inviterte var ambassadefolk, høyrepresentanter, sponsorer, musikere, kunstnere, snekkere, mafiabosser og ungdomspolitikere. Ingen av disse var spesielt opptatte av akkrediteringen.
Det var derimot fem sigøynerbarn med splitter nye Nike jakker i størrelse XL, komplette med prislapper. De var så opptatt av sikkerheten at de fikk ansvaret for den under festen, med instruks om å bare slippe inn de som hadde armbånd.
Dermed ble den første festen i Sarajevos ungdomshus på ti år sinnsykt vanskelig å slippe inn på. Hundrevis av viktigperer og søkkvåte danseløver ble stående utenfor, mens to bittesmå sigøynere ristet sakte, men sikkert på hodet. De hadde fått klare instrukser, og det hjalp ikke en døyt å eie huset om du ikke hadde armbånd.
Av alle barna vi arbeidet sammen med var sigøynerbarna de mest pliktoppfyllende, høflige og entusiastiske.
Grønne lunger i Sarajevo by
Flere og flere bosniere får livsstilsrelatert sukkersyke. Røyking er den store sosiale aktiviteten. Det kraftige kostholdet består stort sett av kjøtt, brød og olje. Og de få treningsstudioene som finnes minner mer om en kirkegård for avdankete treningsapparater.
Denne gutten er fire år gammel og har sukkersyke. Han ble invitert til å male gjennom medisinalfirmaet Novo Nordisk – en av prosjektets kommersielle sponsorer.
Som et av de yngste barna som malte har han liten forståelse for begrepet “fremtid”. Allikevel – barna ble bedt om å male det de hadde mest lyst på i Sarajevo i fremtiden, og for denne lille gutten var det grønt som gjaldt. De fleste av byens parker, samt OL-anlegget, er i dag gjort om til kirkegårder.
Nasjonalsang med tekst
Frem til 1992 var Bosnia en del av Jugoslavia sammen med Serbia, Kroatia, Makedonia, Slovenia og Montenegro. Den milde diktatoren Tito, som av mange regnes som Jugoslavias far, styrte over de ulike geografiske områdene, folkeslagene, språkene og religionene. Etter Titos død i 1982, bygget urolighetene seg opp, og til slutt brøt krigen ut i 1992.
Bosnia-Hercegovina kom ut av krigen fire år senere hardt skadet – men som et eget land. En hver selvstendig nasjon med respekt for seg selv har en nasjonalsang, og nylig har en bosnisk komponist laget en passende melodi.
Problemet er at melodien enda ikke har tekst, så hver gang nasjonalsangen skal synges reiser bosnierne seg opp og nynner.
