Statistisk Sentralbyrås statistikk om innvandrere er spredt på mange ulike statistikkområder; befolkning, utdanning, arbeidsmarked og så videre. Vi har nå utarbeidet faktaark hvor vi har samlet statistikk om ti store ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge, og om personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre. Faktaarkene er laget i forbindelse med planleggingen av en ny levekårsundersøkelse (gjennomføres i 2005/2006) blant ikke-vestlige innvandrergrupper i Norge, og som bakgrunnsinformasjon til en ny stortingsmelding fra KRD om det flerkulturelle Norge.
De ti gruppene som skal være med i levekårsundersøkelsen er innvandrere fra Pakistan, Vietnam, Irak, Bosnia-Hercegovina, Somalia, Iran, Tyrkia, Sri Lanka, Serbia og Montenegro og Chile. Det er levekår blant innvandrere fra ikke-vestlige land som skal kartlegges i levekårsundersøkelsen, og det er dem SSB sin rapport konsentrerer seg om.
Også blant de ti gruppene som beskrives i denne rapporten er det store forskjeller. Noen har kommet som flyktninger, andre som arbeidsinnvandrere, og andre igjen gjennom ekteskap og familiegjenforening. I noen innvandrergrupper er det mange som har bodd lenge i Norge, i andre grupper er flertallet nyankomne. Det er dermed også stor variasjon i hvor mange som er født i Norge, med foreldre fra de ulike landene. Vi finner en del forskjeller mellom dem som er førstegenerasjonsinnvandrere og dem som er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre.
De største gruppene
Personer med bakgrunn fra Pakistan utgjør den største enkeltgruppen av innvandrere i Norge, fulgt av svensker og dansker. Deretter følger gruppen med innvandrerbakgrunn fra Vietnam.
Ser vi bare på ikke-vestlige innvandrere, er innvandrere fra Pakistan, Vietnam og Irak de største gruppene. Det er flest som er født i Norge med to foreldre fra Pakistan. De utgjør 20 prosent av alle med to utenlandsfødte foreldre og 30 prosent av alle med to utenlandsfødte foreldre over 18 år. Ser vi bare på førstegenerasjonsinnvandrere er det omtrent like mange fra Irak og Pakistan.
Av de 55 500 personene som er født i Norge med to utenlandsfødte foreldre, er om lag 40 000 under 13 år. I alderen 13-25 er antallet vel 12 000. Noen av de små barna vil flytte ut av Norge de nærmeste årene, men det store flertallet blir i landet. En må derfor selv uten ytterligere innvandring vente en betydelig vekst i antallet barn og unge født i Norge av to innvandrede foreldre.
FAKTA
Definisjoner
Innvandrerbefolkningen = personer med to utenlandsfødte foreldre
Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer innvandrerbefolkningen som personer som enten selv har innvandret til Norge, eller er født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Innvandrerbefolkningen deles inn i gruppene førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre. Førstegenerasjonsinnvandrerer uten norsk bakgrunn er født i utlandet av foreldre som også er født i utlandet. De med en av foreldrene født i Norge inngår dermed ikke i innvandrerbefolkningen. Det samme gjelder de som er født i utlandet av norskfødte foreldre.
Landbakgrunn = Eget, mor eller fars fødeland
Vi har brukt opplysninger om landbakgrunn når det gjelder innvandrerbefolkningen. Innvandrerbefolkningen består, slik SSB definerer den, av personer med to utenlandsfødte foreldre. For førstegenerasjonsinnvandrere vil landbakgrunn være eget fødeland. For personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre vil landbakgrunn være bestemt av foreldrenes fødeland – og hvis det er forskjellig, mors fødeland. Personer utenfor innvandrerbefolkningen er her registrert med Norge som landbakgrunn.
