1.september trådde loven i kraft som gir alle nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år rett og plikt til å delta i et toårig introduksjonsprogram i regi av kommunen de bor i. I stedet for å bli passive mottakere av sosial stønad, lærer de seg norsk, samfunnskunnskap og får individuelt tilrettelagt yrkesveiledning og praksisplass. Programmet er et samarbeid mellom flyktningekontorene i kommunene, Aetat, næringslivet og frivillige organisasjoner. Ordningen skal finansieres hovedsaklig av integreringstilskuddet kommunene mottar for hver flyktning de bosetter og det statlige tilskuddet for norskopplæring.
Omfatter få
Tilbakemeldingene på den nye ordningen har stort sett vært positive, men en del kritiske røster har også meldt seg. Daglig leder i Aetat i Oslo, Steinar Danielsen er bekymret for at effekten av integreringsarbeidet vil bli heller liten.
– Her i Oslo har vi en stor innvandrerbefolkning og en stor innvandring årlig som ikke er flyktninger og asylsøkere. Kanskje så mange som 80 prosent av dem som kommer til Oslo i løpet av et år vil falle utenfor denne ordningen, sier han til NRK.
Det er bare de nyankomne flyktningene som får delta i programmet. På landsbasis er det bare 3 300 som i første omgang omfattes av introduksjonsordningen.
– Ja, det er en avgrenset målgruppe, men det er viktig å ta denne gruppen på alvor. Det tar gjennomsnittlig sju år før nyankomne flyktninger får jobb. Nå kommer de forhåpentligvis i jobb etter to år. Det kan vise seg å bli økonomisk lønnsomt for kommunene. Forhåpentligvis vil det motivere til å utvide ordningen til å gjelde flere, sier Ramin-Osmundsen.
Flere fattige barn
– I et likestillingsperspektiv er ordningen spesielt gledelig, sier UDI-direktøren.
– Kvinnen må delta på lik linje som mannen, sier hun.
Erfaringer fra kommuner hvor introduksjonsordningen allerede er utprøvd, viser derimot at det ikke bare er enkelt for kvinner å delta i programmet.
Lærer ved Rosenhof voksenopplæringssenter, Astrid Sundby er bekymret for den økonomiske situasjonen til kvinnene som deltar i programmet. Hun har intervjuet 17 kvinner som har deltatt i introduksjonsordningen til en hovedoppgave ved Høgskolen i Oslo. Flere av dem måtte supplere med sosialhjelp og familiene deres hadde ikke råd til Skole- og fritidsordning (SFO), slik at barna ble sittende i trappa og vente på at foreldrene skulle komme hjem. Særlig unge mødre fikk problemer med å organisere barnepass. Personer under 25 år mottar nemlig bare to tredjedeler av stønaden som er på 117 566 i året. Av dette betales det dessuten skatt, og deltakerne opptjener ingen pensjon.
– Ungene er ikke regnet med. Man har ikke engang oversikt over hvor mange barn som berøres av programmet. Kvinnene jeg snakket med var fortvilet. De syntes det var flott å tjene penger og ville gjerne lære. Men to år er for lite når de samtidig må kombinere skolegang med omsorg for barn. Ingen av dem hadde råd til busskort og de gikk til fots i strikk mellom skole, hjem og foreldremøter, sier Sundby.
Det er opp til kommunene å legge til rette for barnehageplass for de som deltar i programmet. SFO er ikke en gang nevnt. For en familie hvor både mor og far deltar i programmet ligger inntekten akkurat på OSEDs fattigdomsgrense for barnefamilier. Sundby frykter at introduksjonsordningen vil føre flere fattige barn til statistikken.
– Mine informanter fikk utbetalt mellom 7500 og 8500 i måneden. Med store barnefamilier og høy husleie, blir det vanskelig å klare seg. Man må også ta med i beregningen at flyktningefamilier ikke har med seg noe som helst når de kommer hit, sier Sundby.
Ramin-Osmundsen ser for seg at problemer med barnepass kan løses ved hjelp av innsats fra frivillige.
– Vi må hente ressurser fra nettverkene i minoritetsmiljøene. Ulike frivillige aktører har en rolle å spille her. Blant annet er kirkelige aktører aktive. Vi kan ikke basere en reform på at staten gjør alt, sier hun.
Astrid Sundby er opprørt over en slik holdning.
– Hvem er det av de frivillige som kan passe barn åtte timer hver dag? Det er sant at innvandrerfamilier ofte har store nettverk som løser slike problemer. Men det har ikke flyktningefamiliene, sier Sundby.
Fikk jobb
Introduksjonsordningen er allerede prøvekjørt i 26 kommuner, og forskningsstiftelsen Fafo kom nylig ut med en rapport som viser hvordan det har gått. Rapporten konkluderer med at flyktningene i de 26 kommunene som hadde introduksjonsordningen kom raskere ut i jobb en flyktninger i andre kommuner. Imidlertid har deltakerne i introduksjonsprogrammene i noe mindre grad enn andre fått jobber som står i forhold til deres kvalifikasjoner. Halvparten av alle spurte sier de kunne trengt mer eller annen opplæring. Bedre norskundervisning og hjelp til å komme videre med en ordinær utdanning nevnes også ofte i rapporten. Blant de positive tilbakemeldingene var det særlig opplevelsen av å ha innflytelse over egen situasjon som ble trukket fram, i tillegg til å få kunnskaper om det norske samfunnet og å få praktisere norsk.
Søker brobyggere
– Integrering er et fagområde som har vært preget av ildsjeler. Mange kommuner er allerede kommet svært langt. Det har lenge vært et behov for å formalisere dette arbeidet, men vi er fortsatt avhengige av den frivillige innsatsen, samt helt sentrale aktørers innsats for at dette skal bli bra, sier Ramin-Osmundsen.
Hun håper bedriftene nå vil ta initiativ og tilby praksisplasser og slutter seg til NHO-direktør Finn Bergesens oppfordring til norske arbeidsgivere.
– Det er utrolig bra at en så viktig signalgiver som NHO-direktøren er tydelig på at flyktninger er en ressurs.
Vel så viktig for Ramin-Osmundsen er det at minoritetsmiljøene blir gjort kjent med den nye ordningen.
– Introduksjonsordningen er avhengig av personer fra minoritetsmiljøene som vil være brobyggere for nyankomne flyktninger til det norsk samfunnet, sier hun.
At det er behov for informasjon viser en undersøkelse utført av Samarbeidsrådet for integrering (SAFRI) i Oslo kommune. Store deler av målgruppen for programmet som startet 1.september vet ikke en gang at de selv er inkludert i ordningen.
Mer informasjon får du på UDI sin nettsider: www.udi.no/introduksjonsordningen, eller ved å ta kontakt med flyktningekontoret i din kommune eller bydel.
FAKTA
Introduksjonsloven
Obligatorisk toårig program for alle nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år og familiegjenforente som forenes med personer som har bodd i Norge i mindre enn fem år.
Kommunene har plikt til å tilby et kvalifisert, individuelt program til hver enkelt.
Programmet tilsvarer en vanlig arbeidsuke (37 timer)
Stønaden tilsvarer en brutto årslønn på kr 117 566.
Personer under 25 år mottar bare to tredjedeler av denne stønaden.
Bostøtteordningen utvides i forbindelse med innføringen av introduksjonsloven
Loven om rett og plikt til norskopplæring, som krever at innvandrere lærer seg norsk for å få statsborgerskap, skal på sikt innlemmes i introduksjonsloven.
Kilde: UDIs brosjyre om introduksjonsloven
FAKTA
Programmer som allerede er i gang:
Drammen kommune:
“Det flerkulturelle kjøkken”
Harstad kommune:
“Bosatt i dag – arbeid i morgen”
Stavanger kommune:
“Bransjekurs innen data, truckfører og omsorg”
Hammerfest kommune:
“Introduksjon til fiskeri og havbruk”
Fredrikstad kommune:
“Den internasjonale skolen”
Kilde: www.udi.no
– Det er vanlig å tenke integrering som en naturlig prosess, men i virkeligheten er det også et fag som må lovreguleres, sier Manuela Ramin-Osmundsen, assisterende direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI) til Utrop.
