Noah Roble utgjør hele det somaliske standup-komikermiljøet i Norge. I en alder av 23 år har han nettopp gjennomført sin første soloforestilling på teaterbåten Innvik. Forestillingen var preget av et svært lavt budsjett.
– Jeg hadde ikke råd til å leie et ordentlig kostyme, forteller Noah. I stedet gikk jeg til et pleiehjem og fikk tre grønne bleier. Han gir ingen ytterligere forklaringer på hvorfor Hitler er iført bleie, bare gliser fornøyd.
– Noah overrasker alltid. Du kan aldri være forberedt på hva han finner på forteller en slektning av ham til Utrop.
Selv så vi ham i aksjon første gang på en ungdomsfest på Antirasistisk Senter. Foran en skoggerleende ungdomsflokk beretter Noah om en somalisk manns første intime erfaring med det motsatte kjønn. Forestillingen var fullstendig absurd og ville neppe gått hjem hos et politisk korrekt norsk publikum.
Noah har bodd i mange land og ble født i Libya.
– Faren min bodde der og jobbet som bilmekaniker. Mamma ble giftet bort til ham i et arrangert ekteskap og hun fikk meg da hun var 16. Pappa måtte betale hundre kameler i medgift, men hun var verdt prisen. Jeg tror det var kjærlighet ved første blikk og fordi hun var ung var pappa både mann, far og lærer for henne.
Noah sitter avslappet i cafèstolen på Noas Ark, valget av sted var faktisk tilfeldig. Han forteller flytende og med mange smil da han blir bedt om å fortelle sin livshistorie.
– Jeg begynte på koranskole, men var en pøbel. En gang ødela jeg bryllupskjolen til en slektning på bryllupsdagen hennes, og da jeg var syv drepte jeg kaninen til søsteren min ved et uhell.
Noah bestemte seg for å bli voksen da han var åtte år gammel. Da skulle familien flytte til Roma, og Noah gikk seg vill på flyplassen.
– Jeg fulgte etter feil mann, han lignet faren min bakfra, sier Noah.
– Da bestemte jeg meg for å ikke gråte, for at jeg var voksen.
Fra Roma gikk ferden videre til Tyskland. Noah begynte på skole og fikk nye venner.
– Jeg husker en liten drittunge som alle var redd for, han terroriserte hele strøket. Pappa var syk og sendte med meg penger for å kjøpe medisin til ham på apoteket. Plutselig stod han foran meg og forlangte penger. Da sa jeg nei! Han ble helt satt ut, så slo han etter meg. Jeg dukket og slo til ham i underlivet, og han besvimte. Etterpå ble jeg kjent som han som befridde strøket og pappa var stolt av meg. Moren min derimot, var en Ghandi-type og kjeftet på meg.
En regntung dag kom Noahs familie til Amsterdam for å bo der.
– Vi flyttet da huset til de tyrkiske naboene våre ble brent av nazister.
I Amsterdam forelsket Noah seg i en israelsk jente. Det ble både voldelig og stormende.
– Vi skulle på skoletur med sykkel, og pappa skaffet meg en luguber sykkel uten bremser. På turen spilte vi fotball, guttene mot jentene. Jeg kranglet med henne jeg var forelsket i og klappet til henne på fotballbanen.
– På avslutningsfesten ville ingen av jentene danse med guttene før jeg ba om unnskyldning. Til slutt måtte jeg bite i det sure eplet, ba om unnskyldning og fortalte henne at jeg var forelsket i henne. – En uke senere flyttet hun og familien til Israel.
Noah visste ikke at han skulle bli skuespiller, tanken hadde aldri slått ham. Han fulgte i sin fars fotspor og ble mekanikerlærling. Til Norge kom han fordi moren hadde slekt her.
– Mamma flyttet i forveien til slektninger i Tromsø. Vi andre fulgte etter med toget. På veien oppdaget vi at vi var på feil tog, på vei til Moskva. Da vi kom frem oppdaget vi at en liter melk kostet hele ti kroner. Her var det dyrt.
Det var i Norge at Noah plutselig ble skuespiller. Han fikk høre om en audition på Nordic Black Theatre og gikk dit nærmest av nysgjerrighet.
– Jeg kom inn på teaterskole, og var kjempeglad, forteller han.
Han begynte å tenke på å parodiere Hitler, men det var lite økonomisk støtte å oppdrive og slik endte den fordums diktatoren opp i bleie.
– Jeg så en grønn institusjonsbleie et sted og tenkte at da kan jeg gjøre et nummer ut av å sette bleie på fyren. Jeg gikk simpelthen innom et sykehjem og spurte om jeg kunne få tre stykker. Oppi bleien har jeg både telefonen, lunsjen og våpenet til Hitler.
Med pistol i bleien erklærer diktatoren at han har tatt Paris, London og Karachi. Nå står Oslo for tur.
– Jeg dreper en fange på scenen for å vise at jeg har makt til å gjøre hva som helst og at jeg gjør hva som helst for å oppnå noe, sier Noah, mens Utrops reporter får forstyrrende sinnebilder av den høye, tynne mannen i bleie som vifter med pistol.
Noah er opptatt av å ikke bli noen B-kjendis, og vil ikke kaste seg over hvilke som helst prosjekter.
– Jeg vil holde en lav profil til jeg har noe virkelig bra, forteller han.
– Jeg har laget et synopsis til et filmmanus som jeg håper å få støtte til. Jeg kaller prosjektet “Den blå timen”.
Noah er en stor beundrer av Sylvester Stallone. Opplysningen kommer noe overraskende på Utrops reporter. Vi opplever den muskelstruttende testesteronbomben som har blitt et symbol på neanderthalernes rettssystem som noe av en kontrast til den avslappede, smilende Noah.
– Men Stallone isolerte seg totalt da han skulle skrive manus til Rocky. Han mørkla vinduene og skrev om nettene. Da han var ferdig med manus gikk han til en produsent og forlangte full kontroll med innspillingen. De prøvde å betale ham, først med mindre beløp, og så med større summer, men han ga seg ikke før han fikk spille hovedrollen i sin egen film, og resten av historien kjenner vi jo.
Fotografen og jeg puster lettet ut. Tanken på en film hvor en bleiekledd Noah, med pistol tilfangetar Osama bin Laden i Afghanistans fjell og befrir alle al Qaidas fanger blir for sterk. Hans beundring befinner seg på det åndelige plan, og vi har dermed også innsett at selv en Rocky eller Rambo har et sjeleliv.
Noah er imidlertid ikke bare aktiv som standup-komiker. Han driver også ungdomsarbeid, både i en teatergruppe på Gamle Oslo Aktivitetshus og i African Youth in Norway.
– Vi skal sette opp en afrikansk variant av Romeo og Julie.
Noah har reist langt. Fra Libya, via mange mellomstasjoner til Oslo. Fra koranskoleelev, via mekanikerlærling til skuespiller. Kanskje det er de allsidige erfaringene som kan få ham til å sette bleie på Hitler, eller parodiere somalisk mann så en sal full av ungdom rister av latter.
Selv er han i hvertfall fornøyd med den plassen han har funnet i livet:
– Jeg gleder meg til jobben hver dag, jeg har funnet en helt ny Noah.
