Som den poteten jeg er må jeg innrømme at jeg ikke har videre erfaring med Bollywood, så derfor var det med en viss spenning jeg tråkket sykkelen disse få meterne opp til Soria Moria for å ta del i festlighetene på Bollywood Fest 2004. Ti dager med full fokus på indisk film, historie, dans og tradisjon. Kan det bli bedre?
Åpningshelgen ble, som våre faste lesere allerede vet, behørig dekket i forrige nummer av Utrop, så jeg skal ikke gå nærmere inn på detaljene rundt den.
Heldigvis er Bollwood Fest 2004 organisert slik at den går over to helger, og det er bra for i helgene var det merkbart større oppmøte enn i ukedagene. Dette skyldes flere faktorer, blant annet var det danseshow, moteshow, Bollywood stjerner og regissører til stede i helgene. Og fredag 10. september var det også verdenspremeiere på filmen «Dil Ne Jise Apna Kaha».
I «Dil Ne Jise Apna Kaha» (DNJAK) finner man stjerner som Salman Khan, Preity Zinta og Bhumika Chawla i hovedrollene. I filmen spiller Salman den urbane forretningsmannen Rishabh som driver et medieselskap.
Hen er totalt forelsket i den skjønne Pari (Preity Zinta). Pari arbeider som doktor og har en drøm om å starte et barnesykehus for fattige barn.
Livet virker kjekt og greit for de to, inntil Pari kommer ut for en fatal ulykke som etterlater Rishabh alene, fortvilet og sorgtung.
Det som drar han ut av depresjonen er at han bestemmer seg for å gjennomføre Paris drøm om å bygge sykehuset. Etter en stund møter Rishabh kvinnen Dhani (Bhumika Chawla), og hun bringer et nytt aspekt inn i Rishabs liv.
Det blir litt vel sentimentalt til tider, og historien er ikke den beste Bollywood har å by på, men DNJAK er regissør Atul Agnihotris debut film, så man må jo si at DNJAK viser rom for forbedringer når det gjelder regi.
«Kuch Kuch Hota Hai» og «Hum Tum» seiler opp som mine favoritter blant de mange filmene jeg så i løpet av uka, mye takket være Rani Mukherji sin innsats i de kvinnelige hovedrollene.
«Kuch Kuch Hota Hai» åpner med at Rahul (Shah Rukh) arrangerer sin kone Tinas (Rani Mukherjee) begravelse. Tina har avgått ved døden ved fødselen til deres datter Anjali (Sana Saeed), og hun har etterlatt seg 8 brev som skal leveres til Anjali ved hennes første åtte bursdager. I det åttende brevet forteller Tina historien om Rahul og hans beste venn på college, som også heter Anjali. Via flashback lærer vi at Rahul og Anjali var meget nære, og at Anjali var forelsket i Rahul, Rahul som falt for den meget sexy Tina. Dette resulterer i at Anjali forlater byen med et ulykkelig hjerte.
Gjennom det åttende, og siste, brevet spør avdøde Tina sin datter om å gjenforene de gamle vennene fra college. Det eneste problemet viser seg å være at Anjali nå er forlovet med Aman (Salman Khan). Det er mange morsomme, men også mange triste hendelser i filmen, og «Kuch Kuch Hota Hai» anbefales som varme for kroppen på en kald høstdag.
«Hum Tum» er historien om to personer som gjentatte ganger blir ført sammen av skjebnen. Allikevel tar det mange år før de to innser at de er ment for hverandre.
Etter sin uforglemmelige regi debut i «Muhjse Dosti Karoge», returnerer Kunal Kohli her med helaftens underholdning i Hum Tum. I historien møter vi Karan Kapoor (Saif Ali Khan) som arbeider for en av Indias største aviser. Hans tegneseriestripe, titulert Hum Tum, dreier seg rundt to personer – en mann og en kvinne. Etter hvert blir tegneseriestripen mer og mer selvbiografisk, særlig etter at Karan møter Rhea ( Rani Mukherji) i Amsterdam. De to blir både fascinert og frastøtt av hverandre, deres meninger er motsatte av den andres, og de er uenige om det meste.
Deres veier skilles, men seks måneder senere møtes de igjen i New York, og deres sur-søte forhold får muligheten til å utvikle seg litt i positiv retning. Dette er en kjærlighetsfilm hvor forholdet mann-kvinne blir belyst på en morsom og animert måte. Mange små innslag av tegnefilm gir et deilig avbrekk og er et filmteknisk vellykket grep.
Det eneste jeg har å utsette på «Hum Tum» er at sangene ikke var tekstet på engelsk, slik at mye av inntrykket forsvant under sang og danse numrene. Til gjengjeld er Rani slik en fryd for øyet at det å følge med på tekster kan virke belastende.
Fredag 10. september ble det i tillegg til filmer og alt det andre, arrangert ”Dinner & Dance”, et nytt konsept som består av…? Jo, nettopp: middag og dans. Her hadde arrangørene hentet inn DJ Nash fra London som snurret bhangra på både plate og cd til langt på natt.
DJ Nash har holdt på som DJ i over 5 år, og han er svært populær i UK Asian Club Scene. Dinner & Dance var et glimrende arrangement, med god stemning og masse danseglade, skjønne mennesker!
Når det gjelder matservering så synes undertegnede at det burde vært et bredere tilbud til publikum om å prøve indiske retter ved neste festival. Bollywood Fest er jo en glimrende mulighet til å vekke den stigende interessen for det indiske kjøkken.
Som alle gode festivaler, måtte også denne ta slutt. Hvor lenge var Adam og Eva i Paradis?
Mandag 13. september var festivalens siste dag, og som avslutningsfilm ble «Sholay» vist på lerretet. «Sholay» har vært en klassiker i indisk filmhistorie i snart 30 år, og regnes som en av de beste filmene fra Bollywood.
Kort fortalt handler filmen om hvordan Thakur Baldev Singh tar hevn på banditten Gabbar Singh, som massakrerte familien hans. Baldev Singh rekrutterer to småskurker, Veeru og Jaidev, for å fange ham levende. Men jobben går ikke så lett som de tror…
«Sholay» var fornøyelig Curry-Western på sitt beste! Masse morsomme stunts, krydret med herlig musikk. Alt i alt må man kunne si at det har vært en forrykende bra festival!
