Siden 26. juli har Sittibancha Bampen, Nils Jakob Johannesen og Biniam Yhidego hatt lokalene til Black Box teater som fast møtested. De har møtt hverandre seks dager i uka, fem timer per dag og danset sammen. Det er ikke en hvilken som helst dans, men de danser Peer Gynt av Henrik Ibsen.
– Peer og hans kamp i hverdagen er nøyaktig det samme som jeg og mange andre rundt meg opplever i hverdagen. Det er også et symbolsk aspekt ved ham, de mørke sidene. Han overgår seg selv og møter seg selv i døra i slutten av stykket. Det er oppgjørets time, beretter Bampen.
Videre forteller han at han ser veldig annerledes på Peer nå enn da han begynte å jobbe med han på Nordic Black Theatre.
Det å finne de riktige personene til rollen som Peer Gynt var ingen vanskelig sak for koreograf Øyvind Jørgensen. Koreografen hadde de tre danserne som elever da han underviste på Nordic Black Theatre. Til tross for at Peer Gynt er et klassisk norsk stykke, og danserne har bakgrunn fra Eritrea, Thailand og Norge, kjenner alle tre seg igjen i forskjellige sider ved Peer.
– Jeg fikk ideen da jeg jobbet på Nordic Black Theatre. Jeg ville gjøre Peer Gynt med hele skolen. Da jeg la fram ideen for de andre lærerne, fikk jeg støtte for ideen. Peer Gynt ble satt opp og jeg ble ansvarlig for hele prosjektet. Da var stykket tekstbasert. Denne gangen danser Peer. De tre som er med nå og en til, hadde en energi som var lik en ung Peer. Det var helt naturlig å jobbe videre med disse tre. De hadde både fysikken og mye av Per i seg.
– Dere fikk møtt dere selv i døra ikke sant?, sier Jørgensen mens han ser spørrende på danserne. Jørgensen er en markant skikkelse innen norsk samtidsdans og har gjort seg bemerket med en sterk personlig uttrykksform som henter sin inspirasjon fra den japanske Butoh-
dansen, noe han også tar i bruk i denne forestillingen.
Henrik Ibsens Peer Gynt ble utgitt den 14. november 1867. Den ble skrevet dels i Roma, dels på Ischia og delvis i Sorrento. I denne forestillingen møter vi danserne som Peer i trippel fremtoning. Forestillingen fokuserer på hovedpersonen i en abstrakt danserisk versjon og tolkning. De øvrige rollene har sin tilstedeværelse i overført betydning. Forestillingen har premiere på Black Box Teater den 29. september og er å se helt fram til 5. oktober.
Internasjonal Peer
– Det er et veldig norsk stykke, men samtidig veldig internasjonalt. Jeg kjenner meg igjen i ham i mange ting. Han er en drømmer, idealist. Peer som karakter er en livsnyter. Han har ikke mye bakkekontakt, føler jeg. Det er fint å være han, men man må passe seg for ikke å bli for mye han. Man må være bevisst det. Man kan ikke rømme fra forpliktelsene sine, sier den 27 år gamle skuespilleren Biniam Yhdidego som er født i Eritrea og flyttet til Norge som niåring. Yhdidego har ingen konkret danseutdanning, men hadde en del dans da han studerte på Nordic Black Theatre. Rollen som dansende Peer er skuespillerens første profesjonelle dansestykke ut i arbeidslivet.
– Det er en stor egotripp. Peer er en utrolig sammensatt person. Det er de farlige sider ved han jeg kjenner meg igjen i. Så jeg må også passe på at jeg ikke blir for mye Peer. Det er et stykke som taler til alle. Det er det som gjør det veldig spennende å jobbe med, sier 29 åringen. Nils Jackob Johannesen er den eneste norske blant de tre. Han har også studert på Nordic Black Theatre. Etter årene på Nordic Black Theatre reiste Johannesen til Japan for å fordype seg i dansen som Japanerne kaller for ”Body Weather”. Det er en bevissthetstrening som brukes mye i performance og dans.
Johannesen forteller at det er første gangen han har jobbet med et stykke så lenge. Det at han har vært deltaker i dette prosjekt helt fra begynnelsen har gjort det veldig spesielt.
Tur til fjellheimen
– Stykket er kanskje ikke skrevet for scenen, men kan leses som skuespill. Det spriker i mange retninger, mange tråder. Når man setter opp Peer Gynt, kan man ende opp med en oppsetning i åtte timer,
sier Jørgensen.
Det var for et år siden at de begynte å gjøre research på Peer. For å bli bedre kjent med han var de blant annet i Porsgrunn og så på et seks timer langt Peer Gynt-stykke. De har også vært i Rondane, og gått i fjellheimen, for å bli bedre kjent med Peer. Danserne har dessuten hatt workshop for videregående skoleelever på musikk, dans og dramalinjen.
– Vi har droppet en del roller og spiller blant annet kvinnerollene selv. Det er en dans som beveger seg mye i abstrakt atmosfære, er veldig billedlig og visuell, sier Sittibancha Bampen.
Hva tror du at Peer ville ha sagt om han hadde sett seg selv dansende?
– Jeg tror at han hadde likt det. I den første scenen med bukkerittet beskrives ridingen på bukken som om det kunne ha vært en dans. Jeg ville ha ham dansende fordi jeg er koreograf og danser selv.
