Farhad Amaru (24) ble norgesmester i 60 kg klassen i mars i år. Han ble hyllet som stortalent, men nå er han i ferd med å ta farvel med amatørboksing. Veien til Norges bokseelite var rimelig kort. Han brukte kun seks år fra nybegynner til norgesmester.
– Det er synd, men jeg er nødt til å legge opp på grunn av manglende sponsoravtaler. Jeg er sikker at jeg kunne ha hatt en bra karriere. Det er altfor tidlig å legge opp i en alder av 24 år, men jeg ser ingen annen utvei, sier Amaru.
Mot rasisme
Farhad Amaru er opprinelig fra Iran, men flyttet til Norge som niåring og har bodd mesteparten av sitt liv i Trondheim. Under NM i boksing i mars stilte han opp for Trym IL.
Han bestemte seg for at hvis han ble norgesmester skulle han gi gullmedaljen sin til Benjamin Hermansen, gutten som ble drept av nazister på Holmlia for tre år siden.
Da han vant sin siste kamp og ble norgesmester dro han til Oslo og overvar utdelingen til Benjamins Minnefond. Medaljen overleverte han til Benjamins mor, Marit Hermansen.
– Jeg ville bruke boksing til noe som er bra. Blant annet ville jeg kjempe mot rasisme og ting som ikke er bra i samfunnet, sier han. Akkurat nå føler han seg trist og irritert.
– Jeg føler at jeg har kommet til et punkt der det ikke er noen vei tilbake og det gjør meg meget trist. Jeg er sikkert ikke den eneste amatør-bokser i en slik situasjon, men det gjør ikke saken noe lettere.
Verdensmester
Selv om han er klar over hvor vanskelig situasjonen i Norge er for bokseidretten, mener Amaru at han kunne ha kommet meget langt under riktige forutsetninger.
– Jeg var på Cuba og sparret med deres beste boksere. Det dreier seg om folk som ble tatt ut til OL troppen. Jeg klarte meg helt fint mot dem og sparret jevnt med dem. Det er jeg ganske stolt av.
I stedet for å legge planer om videre karriere og satse på å komme seg til OL om fire år, vurderer han sin fremtid innen bokseidretten.
– Jeg kunne ha blitt verdensmester, det mener jeg. Med mitt talent og innsats klarte jeg å vinne en NM-tittel på kun noen få år. I boksingen vil jeg nok regnes som fortsatt nybegynner etter antall år i trening å dømme.
Proffkarriere
Nå står stortalentet foran et vanskelig valg: enten å legge hanskene på hyllen eller satse på en uviss proffkarriere.
– Jeg er kommet til den alderen da er det naturlig å tenke hvordan livet skal se ut om noen år. Jeg har droppet ut av skolen for å satse på idrettskarrieren. Nå er jeg tilbake på skolebenken. I tillegg til det har jeg fått meg en jobb. Begge ting tar veldig mye av tiden min. Da blir det lite tid til overs for boksingen, sier Amaru. Til tross for uvissheten er det en proffkarriere det som frister mest.
– Jeg ønsker å prøve meg som proff og se. Jeg er klar over at det er veldig vanskelig å lykkes i denne verden, men jeg tror at jeg kommer til å klare meg bra, sier Amaru.
Forbundstrener i Norges bokseforbund Martin Kitel kjenner godt til hvor vanskelig er det for amatørboksere å skaffe sponsorer.
– Det er ingen som kan bli rik på amatørboksing. Mange gode boksere sliter med å skaffe nødvendige sponsorer for å kunne reise og trene. Amarus situasjon er ikke spesiell i forhold til andre. Jeg mener at han fremdeles har muligheter til å utvikle seg som bokser og kan bli god. Vi i forbundet ønsker ham all lykke i en proffkarriere hvis det er det han velger, sier Kitel.
