Foreldrene til en 13-åring fra Oslo fikk i løpet av september et brev fra Haugerud skole. I brevet står det at skolen har fattet vedtak om at deres sønn skal få særnorsk undervisning. Det er faglæreren som anbefaler at eleven skal følge undervisning i norsk som andrespråk. Anbefalingen kommer ut fra det kjennskapet skolen har til elevens kunnskaper i norsk. Foreldrene er helt fortvilet over dette.
– Jeg har det vanskelig å tro at han har glemt det norske språket etter å ha hatt skoleferie. Norsk som andre språk var aldri et alternativ mens han var på barneskolen. Han klarte seg alltid bedre enn mange andre. Han var til og med bedre i norsk enn mange norske barn i klassen. Nå påstår skolen at han ikke kan følge undervisningen, sier moren til 13-åringen.
Foreldrene var hele tiden vært meget oppmerksomme på hvordan barnet deres er i norsk. De har hatt kontakt med læreren på barneskolen for å være sikre på at deres sønn ikke skal være dårligere i norsk enn andre.
– Han er født i utlandet og vi snakker et annet språk hjemme. Derfor er det meget viktig for oss at han lærer best mulig norsk. Det har noe med hans framtid i Norge å gjøre, sier faren.
Pengespill
I vedtaket om særnorsk undervisnning står det sitat fra Opplæringslovens paragraf 2-8 som sier at elevene skal gis særskilt norskopplæring ”til dei har tilstrekkelege kunnskapar i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen”. Det er denne definisjoner foreldrene raser mot.
– Hva betyr det å kunne følge vanlig undervisning? Slik det fremstår i brevet sier skolen at vårt barn kan ikke følge vanlig undervisning på skolen. Hvordan kunne han da følge vanlig undervisning på barneskolen? Dette er helt meningsløst, sier faren.
Skolene har krav på statlig støtte for hver elev som går på særskilt norskopplæring. Oslo kommune forvalter 250 kroner pr elev pr time med særskilt undervisning. Foreldrene mener at den økonomiske støtten er hovedgrunnen til å gi særskilt norskundervisning også til de som ikke trenger det.
– Ut fra det vi vet så langt, virker det som om alle barn med fødested utenfor Norge har fått et slikt vedtak. Det hele virker så vilkårlig og amatørmessig at vi ikke har ord for det. Dette er sikkert noe de gjør for å få mer penger i skolekassa, sier moren.
Hun legger til også det at brevet er skrevet på en måte som kan vanskelig tolkes av personer med begrensede norskkunnskaper.
– Slike brev er ikke beregnet på folk som har bodd i Norge i kort tid. De kunne ha vært skrevet på en lettere forståelig språk. Jeg kan tenke meg at noen av foreldrene lar slikt passere rett og slett fordi de ikke forstår innholdet i brevet.
Fulgte retningslinjer
Skolens rektor Gro K. Nordstrand sier at alle vedtak fattes etter en faglig vurdering. – Omtrent halvparten av våre elever har et annet morsmål enn norsk, og vi har fokus på best mulig opplæring for den enkelte elev.
Nordstrand forteller at skolen har gjort det som vanligvis gjøres i slike saker.
– Vi har sendt ut forhåndsvarsel og kartlagt elevene. Skolen har deretter fattet enkeltvedtak i de tilfeller særskilt norskopplæring gir det beste utgangspunktet for læring av grunnleggende ferdigheter i norsk og i de andre fagene. Jeg ønsker å understreke at vi har flere lærere med formell kompetanse i opplæring av elever med minoritetsspråklig bakgrunn. De har lang praksis og er dyktige på fagområdet. I vår fikk også våre elever som var oppe til offentlig eksamen i norsk som andrespråk gode resultater.
Foreldrene til 13-åringen hevder på sin side sier at de vanlige rutinene i forhold til deres sønn ikke ble fulgt.
– Vi fikk aldri brevet med forhåndsvarsel. Så vidt jeg vet er det et formelt brev der foreldrene skal skrive under om at de godtar at barnet skal ha særskilt norskundervisning. Det eneste vi fikk er vedtaket. Slik vi ser det er dette et grovt overtramp, sier moren.
Bedre eller verre?
Foreldrene til 13-åringen mener at særskilt norskundervisning kan være kilde til fremtidige problemer for barnet deres.
– Det er en offentlig hemmelighet at folk som har hatt norsk som annetspråk på skolen stiller dårligere hos fremtidige arbeidsgivere. Med en gang en arbeidsgiver ser at en person har hatt slik undervisning, tviler de på personens norskkunnskaper. Da er det lett å avfeie søknaden før de har vurdert den. Det er ille nok med et fremmed navn. Man trenger ikke få på seg også det stempelet at man ikke kan godt nok norsk, sier moren.
Foreldrene har et utbredt nettverk av venner og bekjente fra samme land de kommer fra. De sier at folk fra deres miljø som ikke har hatt særskilt norskundervisning har klart seg atskillig bedre enn de som har hatt slik undervisning.
Rektor ved Haugerud skole sier at norskopplæring tilrettelagt for elever med minoritetsspråklig bakgrunn har sine fordeler.
– Vår intensjon er å gi barna en best mulig opplæring, sier Nordstrand.
Det er tre ukers klagefrist på skolens vedtak. Foreldrene til 13-åringen har allerede skrevet en klage på dette vedtaket, men utfallet av klagen er uklart.
– Jeg er redd for at denne klagen skal ikke føre til noe. Vi har venner som har klaget på slike vedtak opp til flere ganger og måttet gi seg til slutt, sier moren.
Klagen på vedtaket sendes skolen innen tre uker fra det tidspunket foresatte har mottatt brevet. En eventuell klage må være skriftlig og begrunnet. Dersom verken rektor eller Skoleadministrasjonen finner å kunne ta klagen til følge oversendes klagen til Fylkesmannen. Fylkesmannens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages.
– Det fungerer ikke
Avdelingsdirektør i Utdanningsetaten i Oslo kommune Sidsel Sparre kan ikke kommentere denne konkrete saken, men sier at særskilt norskundervisning har vist dårlige resultater. Målet til Oslo kommune er at alle barn skal følge samme læreplan.
– Resultatene så langt viser at barn som har hatt særskilt norskundervisning har dårligere lese- og skrivekunnskapene enn andre barn på deres alder. Derfor mener vi at vi må prøve noe nytt, sier Sparre.
Utdanningsetaten har som mål at alle elever skal følge samme læreplan. Da vil det ikke lenger finnes særskilt norskundervisning eller norsk to. De som har behov for ekstraundervisning i norsk vil kunne få det gjennom vanlig undervisning. Forslag er nå til politisk behandling i Oslo kommune og Sparre forventer at det skal tre i kraft så tidlig som første januar neste år. Hun sier at hun ser problemstillingen i det å gå på særskilt norskundervisning.
– De aller fleste foresatte som har klager på slike vedtak tar det opp med skolen og løser saken der. Vi mottar ikke så mange klager. I Oslo er det 67 000 elever med minoritetsbakgrunn. Av disse har vi mottatt veldig få klager på særskilt norskundervisning. Det hender at vi får enkelthenvendelser fra foresatte men det er mer unntakstilfeller, sier Sparre.
Sparre mener det er vanskelig å tro at skoler sender barn som ikke trenger det til særskilt norskundervisning bare for å få statlig tilskudd til tilpasset opplæring.
– Vi må stole på skolenes kartlegging. Dessuten foretar vi stikkprøver og all dokumentasjon må fremvises.
