Furuhuset er et familiesenter, og del av et nasjonalt forsøkprosjekt, hvor man kombinerer ulike tjenester rettet mot vordende foreldre og småbarnsfamilier. Det startet Våren 2002 og er et av seks prosjekter som foregår i Oslo og fem andre kommuner.
Får mødrene ut
Nasreen fikk vite av en kvinne om Furuhuset og har brukt dette tilbudet fra starten av.
– Det var kjedelig hjemme og både jeg og barna ble glade av å kunne komme hit. Barna mine har lært mye siden de begynte å komme hit. De lærte å tegne, å snakke norsk og ulike regler som å vente på tur for eksempel. Jeg har også lært norsk her og har fått mange nye venner. I tillegg er det et hyggelig miljø og de ansatte er veldig snille. Og jeg får mer kvalitetstid med barna her enn når jeg er hjemme, tilføyer hun.
Hun forteller at hennes to eldste døtre nå går på skolen. Og de hadde ingen problemer med skolestart på grunn av at de kunne norsk, gjennom språktrening på Furuhuset. De hadde også lært mange sanger derfra som de synger på skolen.
Hillat Chaudary er også fra Pakistan og har brukt Furuhuset i cirka åtte måneder. Hun har vært sykmeldt i cirka to år på grunn av ryggplager.
– Det er et bra tilbud synes jeg, fordi det er kjedelig å være hjemme hele dagen. Jeg har en sønn som går på skolen og en som er to år. Han trives veldig godt her, sier hun.
Ikke bare et innvandrertiltak
Prosjektleder Gunn Indrevær sier at fordelen med dette tilbudet er at mødrene kommer seg ut av leiligheten og treffer andre. Det er en trygg måte for barn å bli kjent med barnehagen på og for foreldrene å se hvordan barnehage er. Innvandrerbarn er ofte ikke vant til hjemmefra å bli lest eventyr for, klippe og lime eller synge som de gjør her, forteller hun.
I starten måtte de pusse opp og måtte arve utstyr fra andre steder. De satte inn annonse i lokalavisen og Østlandsendingen for at folk skulle bruke tilbudet. I begynnelsen kom det cirka femten barn per dag i gjennomsnitt og nå er det cirka tretti barn om dagen.
– Det er et åpent tilbud hvor voksne og barn møter andre mennesker og fagfolk. På Furuhuset samarbeider helsesøster, jordmor, lege, førskolelærer, renholder, sosionom fra barne- og ungdoms psykiatrien, familierådgiver og barnevernarbeider. Prosjektperioden går ut ved årsskiftet, men i og med at så mange bruker dette tilbudet, tror jeg at vi skal kunne fortsette med det. Vi får støtte fra UDI og flyktning- og innvandreretaten også, sier Indrevær.
Prosjektlederen sier at det er flest pakistanske mødre og barn som bruker dette tilbudet, men også kvinner og barn fra Sri Lanka og andre land kommer hit. Halvparten av brukerne er norske, så det er for alle og ikke bare et innvandrertiltak.
– I forhold til vanlig barnehage er foreldrene mer sammen med barna. I tillegg er dette tilbudet gratis og mest for hjemmeværende foreldre. Dette tilbudet er også for fedre og vi ønsker at flere bruker det. Vi har prøvd å lage pappagrupper, men med lite hell. Pappaer må få være i fred med barna uten at mammaer blander seg inn hele tiden, påpeker hun.
På Furuhuset holder de også temagrupper for mødre en gang i uken. Minoritetsrådgiver Anpumalar Rashasingham og helsesøster Reidun Husby er hovedpersonene i gruppen. De diskuterer ulike temaer som mødrene vil ta opp som for eksempel barn og deres forhold til mat.
Må beherske norsk før skolestart
Furuhuset er også en sosial arena for foreldre og et pedagogisk tilbud for barn.
– Vi startet med språktrening på familiesenteret, fordi barna leker mest med barn som snakker samme språk og dermed ikke lærer norsk. Det er viktig at barn lærer seg norsk før de starter på skolen, sier Tone Monkerud som er ansatt i førskolelærerstilling på Furuhuset. Hun er hovedfagsstudent i sosialantropologi og skriver hovedoppgave om pakistanske kvinner i Oslo.
Hver dag har de en halv times samling med bøker, regler, sanger, puslespill og tegning. Og en gang i uka er det turdag hvor barna lærer hva ulike ting heter. De samarbeider med en annen barnehage og besøker hverandre. Barna som får språktrening er cirka fire år eller eldre. Det er tolv barn som er med i gruppen med ulike morsmål. Det er to grupper som er delt etter alder. De som fyller fire i år og de som fyller fem. Og de har tospråklige assistenter som hjelper til.
– Det er også viktig for barn å ha motoriske utfordringer og å bevege seg enn å bare sitte stille og lære språk. Vi gjør andre aktiviteter også som for eksempel vi aker om vinteren og går på ski med barna, tilføyer Monkerud.
– Er det bedre for barn å gå i vanlig barnehage enn på åpen barnehage?
– Man må velge selv det som passer en. Fordelen med åpen barnehage er at foreldre kan lære hva som er viktig for barn. Uansett er det viktig å ikke bare være sammen med barna hjemme til de skal begynne på skolen, men å ta dem med enten på åpen barnehage eller annen barnehage, konkluderer hun.
