Beskjedenhet og en utrolig røst er det som særpreger Sher Miandad Khan, qawwali sangeren fra Pakistan som besøkte Delhi nylig med sin gruppe på ti sangere for å synge på Sawan Kirpal Ruhani Conference.
Vi treffes på hotellet hans i Karol Bagh, der han og de andre i gruppen nettopp har stått opp. De er slitne, men veldig fornøyd med konserten natten før, der de sang for et publikum på 150 000 mennesker i fem og en halv timer. Vi planlegger en mehfil, en privat konsert med litt færre publikum, fordi de skal være i Delhi i tre dager til.
Takket være Allah har jeg fått respekt her og i Pakistan, sier han og forteller at det er fem grunner til at hans karriere har tatt av.
– Velsignelsen til Baba Fariddudin Shahenshah og mine foreldre. Brødrene Faizan og Sadan Peerzada ved Rafi Peer Theatre har spilt en meget stor rolle i å hjelpe meg komme meg frem. Khalid Salimi (i Norge)har gitt meg en fars kjærlighet, han forfremmer meg, han også. Det er takket være disse at jeg står her foran dere i dag. Mest av alt har jeg tro på hardt arbeid. Min far var qawwalenes Lata Mangeshkar og Nur Jahan, han var min spirituelle lærer, men det er Allah som har gitt meg muligheten til å synge.
Qawwali er sufienes musikk på det indiske subkontinentet. Sufismen er den mystiske tradisjonen i islam, og har spilt en viktig rolle i Pakistan og India. Begrepet ”qawwali” brukes både om sjangeren og framføringen av den. Gjennom å synge musikk til mystiske religiøse tekster, med klapping og dans søker qawwalene å oppnå ekstase. Det nærmeste man kan komme Gud i denne tilværelsen.
– Sufismen var noe som vi holdt på med hjemme, hadde jeg vært nybegynner hadde jeg måtte sette meg inn i det sufismen sto for. Men det fikk jeg inn med morsmelken, sier Sher Miandad Khan.
Mens gruppen er i Delhi besøker de den store moskéen Jama Masjid i Old Delhi og drar til sufi helligesteder for å synge. Moskeen ved graven til Qutubuddin Auliya i Mehrauli, graven til helgenen Nizamuddin Auliya og dikteren Amir Khusro.
Qawwali er en levende tradisjon i Pakistan og India, og framføres på hellige steder eller ved spesielle anledninger på samlinger hjemme hos folk (mehfil). Opplæringen foregår i familiebaserte institusjoner, gharanaer.
Seks hundre år med sang
Khan tilhører en berømt familie med qawwaler i Punjab. Hans bestefar Din Mohammad Dina Qawwal var en kjent qawwal, og Nusrat Fateh Ali Khan var hans fetter. Familien deres flyttet fra Ghazni i Afghanistan til Jalandhar i Punjab.
– Vi stammer fra Hazi Maruf Khan fra Ghazni i Afghanistan og er pathanere. Vi kom fra Ghazni og sang klassisk nord indisk musikk og qawwali i Jalandhar i 600 år. Men i 1947 flyttet brødrene Fateh Ali (far til Nusrat Fateh Ali Khan) og Mubarak til Faisalabad, mens Din Mohammad flyttet til Pak Patan Sharif. Der ble han qawwal ved minnesmerket for sufipoeten Baba Farid Gunj Shakar, og vår gharana ble faridi.
Sher Miandad Khan begynte å synge i 1996. Gruppen hans opptrer regelmessig på helligstedet ved graven til sufipoeten Baba Farid. De har opptrådt i PTV og Radio Pakistan og på World Performing Arts Festival i Lahore, samt hatt konserter i Sveits, England, Singapore og Norge. Sher Miandad Khan Qawwal kombinerer tradisjonell qawwali med en forståelse for moderne musikkuttrykk. I august var Sher Miandad Khan i Oslo og sang både på Jacobskirken med sin egen qawwaligruppe og i samspill med den norske gruppen Transjoik under Mela 2004.
-I qawwali finnes det en en beruselse, en ekstatisk transe, en blanding der det spirituelle og dansen smelter sammen. Fusion er ikke så fremmed for en qawwal. I Norge spilte jeg sammen med Transjoik, og det var gøy å opptre sammen med dem. Tidligere har jeg spilt inn en plate i Sveits, Sufi Moon.
Han begynner å bli populær i India. I fjor sang han på en bhakti festival i New Delhi, gruppen kommer tilbake til India for å synge i Kapurthala og ved Gateway of India i Bombay denne måneden.
Sher Miandad Khan har laget musikken til noen filmer i Pakistan, senest holdt han på med en fjernsynsfilm som het Qadam. Han vil gjerne komponere musikk til Bollywood filmer også.Men det var ingen selvfølge at han skulle bli sanger.
Målet var en fast jobb
Faren hans døde mens han gikk på college i 1984. Han hadde ingen drømmer om å drive med musikk, var mer opptatt av å leve et vanlig liv.
– Mens jeg var student tenkte jeg aldri på at jeg skulle bli qawwal, sier han. Jeg ville ha en statlig jobb med fast lønn og det hele, det var målet mitt.
Det var mange som visste hvilken familie jeg kom fra og ba meg synge. Til slutt gikk jeg med på presset fra vennene og ga ut en kassett, Baba de darbar chidiya bol diya.
Det er en morsom historie omkring dette, forteller Khan. Baba Farid ble forstyrret av at fuglene kvitret mens han ba, så han ba om at de skulle være stille. Og det ble stille. Da han var ferdig med bønnen sin lukket han opp øyne og så at fuglene lå døde omkring ham. Så ba han om at de skulle få leve igjen og fuglene begynte å kvitre.
Når vi først sang Baba de darbar chidiya bol diya ved minnesmerket til Baba Farid, sluttet fuglene faktisk å synge, og begynte å kvitre igjen når vi var ferdige med sangen.
