- Våre barn vårt felles ansvar - 02.11.2006
- Tvangsekteskap på Sri Lanka - 19.10.2006
- Somalia – et land i uvisshet - 05.10.2006
Regjeringen Bondevik IIs plan Innovasjon 2010 – Fra idé til verdi er en av hovedstrategiene som skal føre Norge inn i fremtiden. Nøkkelord i denne forbindelse, rotfestet i EUs såkalte Lisboa-agenda, er «kreativitet» og «innovasjon».
Disse to hovedbegrepene fungerer tilsynelatende som politiske merkevarer på økonomisk fremdrift og bevis på at man følger med i den globale kapitalismens timer, men sjeldnere er de øyeblikkene hvor de benyttes som innvandringspolitiske – her atskilt fra asylpolitiske – verktøy. Det finnes en tydelig flerdimensjonal nytte i å se sammenhengene mellom innvandring, kulturforståelse og økonomisk vekst. Her ligger en rekke uoppdagede muligheter.
Professor Thomas Hylland Eriksen oppfordret i Utrop nr. 7 og under en debatt på Betong 6. oktober til å tenke globalt om innvandringspolitiske spørsmål. Det er et fruktbart utgangspunkt. Antallet internasjonale migranter har mer enn doblet seg siden midten av 1970-tallet, og ligger ifølge FNs Human Development Report 2004 nå på rundt 175 millioner. Det fremherskende resultatet er økt synlig mangfold; av mennesker, kulturer, verdier og ideer.
Kreativitet, selve kjernen i innovasjonsbegrepet, stammer fra hybridisering av kulturelle inntrykk. Økt mangfold øker sjansene til å være kreativ. Forfatteren Salman Rushdie beskriver kreativ nyskapning som «litt av ditt og litt av datt», og Einstein kalte det «kombinatorisk lek». Organisasjonsteoretikeren Pierre Desrochers betegner det «ressurskombinering». Kreativitet er uavhengig av kjønn, nasjonalitet, religion eller kultur, fordi den er iboende i alle verdier.
I USA, det land i verden etter Nederland med prosentvis flest parlamentariske representanter for ikke-vestlige etniske minoriteter, har «diversity»-begrepet blitt nærmest elektrisk på grunn av republikanernes konservative politikk. Debattene raser.
Bakgrunnen for dette er landets synkende teknologiske dominans, tap av arbeidsplasser og det økonomiske underskuddet. Kritiske røster hevder at den strengere innvandringspolitikken har mye av skylden, og viser blant annet til at USA gjennom historien har fostret en lang rekke suksessrike immigranter som stålbaronen Andrew Carnegie, datagründeren An Wang, actionheltguvernøren Arnold Schwarzenegger og nobelprisvinner i økonomi Finn E. Kydland. De kom til et land med toleranse for mangfold og med hva økonomer kaller «low entry barriers» (lave inngangssperrer), dvs. en åpen entreprenørkultur hvor hvem som helst – uten hensyn til hårlengde, hudfarge, nasjonalitet, seksuelle preferanser eller kulturell bakgrunn – kunne få en jobb eller etablere sin egen næringsvirksomhet.
Men nå glipper denne åpenheten, og den økonomiske dynamikken trues fra flere kanter. Fra 2001 til 2002 sank f.eks. andelen utstedte visa til innvandrere i vitenskaps- og teknologisektoren med hele 55 %. Dette kan vi lære mye av, begge veier.
Det er på tide å innse i Norge at det er en klar sammenheng mellom innvandring, kulturelt mangfold og økonomisk vekst. UNESCOs rapport Our Creative Diversity fra 1995, det nylig utgitte trebindsverket Norsk Innvandringshistorie og byhistorikeren sir Peter Halls 1000-sidersverk Cities in Civilization fra 1998 er to eksempler på dette. Sistnevnte skriver blant annet på s. 287: «no city has ever been creative without continued renewal of the creative bloodstream». London og New York City, to av verdens mest kreative byer, er kompliserte lappetepper av kulturer, språk, etniske minoriteter og inntektsnivåer. Av deres rundt åtte millioner innbyggere hver var det i 2003 offisielt 28 vs. 36 % utenlandskfødte, et tall som i tilfellet NYC i virkeligheten er langt høyere på grunn av de illegale immigrantene.
Naturligvis finnes det variasjoner. Mangfold er i seg selv en nøytral faktor, og kan også skape konflikter – men da gjennom fanatisme, intoleranse og uvitenhet.
Første fellesnevner mellom kreativitet, kultur og økonomisk vekst er derfor toleranse. Den andre er arbeid. Disse to henger sammen, og vi tar sistnevnte først: Ifølge verdenskjente økonomer som Joseph Stiglitz og Paul Krugman er jobber selve grunnmuren i enhver sunn økonomi. Dette krever utdannelse, kunnskap og at folk snakker et felles språk, slik at ansvar, rettigheter og plikter kan fordeles og forstås. Jobber gir folk muligheten til å klare seg selv, utvikle sin kulturelle omgangskrets, samtidig som de bidrar til samfunnets helhetlige økonomiske fremdrift.
En teori om hvordan dette kan forstås ble i 2002 lansert av den amerikanske økonomen Richard Florida i boken The Rise of the Creative Class, som bygget på en enkel formel av tre T’r: teknologi, talent og toleranse. De to førstnevnte er velkjente, mens den siste T’n er omdiskutert. Den hevder at toleranse gjennom lave inngangssperrer for f.eks. kvinner, «bohemer» og minoriteter er en utløsende faktor for prosessen kulturkrysninger kreativitet innovasjon økonomisk vekst (her tegnet på absolutt enkleste måte).
Hver for seg er T’ene utilstrekkelige. Florida – for øvrig mangeårig professor ved Carnegie Mellon, samme institusjon som nobelprisvinner Kydland – hevder at såkalte kreative byer i USA som skårer best på kombinasjonen av disse T’ene, også er de som har høyest økonomisk vekst, de er de mest populære stedene å bo, og de tilbyr best livsvilkår for alle typer mennesker gjennom å være tolerante og åpne for et inkluderende mangfold. En liten tabell kan illustrere den økonomiske effekten:
Innovasjonsindeks – Topp 11 og Bunn 11 kreative byer, USA
Patenter 1990-1999
Topp 11 kreative byer
Bunn 11 kreative byer
Gj.snitt per by 2113 531
Gj.snittlig økonomisk vekst (%) 11.56 4.94
Gj.snitt per 10,000 innbyggere (1999) 5.25 3.34
Total 1990-1999 alle 11 byer (tusen) 140,173 46,738
Total 1999 alle 11 byer (tusen) 23,240 5,843
Kilde: Richard Florida, Revenge of the Squelchers, Carnegie Mellon, Pittsburgh, 2004
Mønsteret kan også ha direkte sammenheng: I verdens mest suksessrike IT-område, Silicon Valley i California, var rundt en tredjedel av alle vitenskapsfolk og ingeniører på 1990-tallet utenlandskfødte. En tredjedel av alle nystartede firmaer ble i samme periode grunnlagt av immigranter. Amazon.com ble grunnlagt av sønnen til en cubansk innvandrer.
Lignende tendenser på nasjonalt nivå er konstatert i Europa gjennom den 14 land store undersøkelsen Europe in the Creative Age fra 2004. Norge er dessverre ikke representert. Derimot skårer Sverige og Finland høyt på listene, som måler sammenhengene mellom kulturell toleranse, kreativt talent, innovasjon og økonomisk vekst.
Dette kan forplantes videre til alle typer innvandrere, ikke bare de med Ph. Ds i dataprogrammering (som faktisk er de vanskeligste å tiltrekke seg hit). Grunnlaget er det samme for enhver som ønsker å skaffe seg en jobb og leve som et komplett menneske i et samfunn.
Kulturell frihet, sosiale verdier og økonomiske muligheter må ifølge statsviteren Bhikhu Parekh ses i sammenheng med statens endrede roller. Advarslene om «sosial dumping» vil få mye mindre relevans dersom helhetsbildet vinner over politisk tunnelsyn. I siste instans vil dette gi et langt bredere grunnlag for å opprettholde og ikke minst utvikle velferdsstaten, enten man er innvandrer eller ikke, fordi utviklingsgrunnlaget bunner i flere verdier enn de økonomiske. Vi kan skille ut tre overlappende pekere:
Senk inngangssperrene i utdannings- og kulturinstitusjonene og i næringslivet.
Flere inngangsporter (eks: trainee- og internship-programmer).
Søk et inkluderende, tolerant, urbant mangfold.
Som berørt i ingressen er sjansen for at velferdsstaten vil overleve på norsk arbeidskraft dårligere enn hvis den suppleres med kreativt talent utenfra. Utfordringen er å samle de kreative kreftene til et koordinert lagspill, og jeg oppfordrer derfor kommende kronikører til å komme med forslag på hvordan.
