–Sjalet er undertrykkende, og har ingenting med religion å gjøre. Koranen sier at kvinner skal skjule kroppsdelene, men ingen steder i Koranen sies det at kvinner skal dekke til seg håret, sier feministen.
– Kristendom, islam og jødedom plasserer kvinnene som nummer to. Og sjalet er uten tvil et symbol på undertrykkelse, sier hun.
Et forbud vil jo si krenkelse av religionsfriheten?
– Det er lov å praktisere sin egen religion, og det er en privat sak. Jeg ville for eksempel ikke ønsket at en nonne underviste mine barn. Det er viktig å bemerke at forbudet gjelder alle religioner.
Hutum forteller at selv i Tyrkia kan det å nekte å ta av sjal føre til fengselsstraff. Dette er ikke tilfellet i Frankrike, for de som nekter å innordne seg etter forbud får ikke fengselsstraff.
Hutum bruker konsekvent ordet sjal i stedet for hijab, og forklarer dette med at sjal begynte som mote og gjennom tiden er blitt ”hijab.” – Om jenta dekker til håret betyr det ikke at hun kan gå med miniskjørt.
– Jeg mener mødre bidrar til å opprettholde ulikhet mellom kjønn. Moren til Cennet sier for eksempel til en tyrkisk avis at Cennet må være tyrkisk og derfor er det viktig å bruke hjiab.
En ung kvinnelig medisinstudent i Tyrkia ble nektet å gå opp til eksamen, følge forelesninger og delta på kurs fordi hun trosset forbudet mot å bruke hijab. Universitetet aksepterer ikke studenter med skjegg eller studenter som bærer hijab. Kvinnen ble deretter utvist fra universitetet for en periode. Hun mente seg krenket, og brakte saken inn for tyrkiske domstoler.
Tyrkiske domstoler ga henne ikke medhold, og hun klaget derfor saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). EMD konkluderte 29. juni i år med at Tyrkia kan forby universitetsstudenter å bære plagget.
