– Den største utfordringen er å bygge opp viljen til å begynne. Man kan ikke være redd for å prøve noe man ikke er helt sikker på. Man må våge å følge sine ideer, sier Hadad. 34-åringen sitter godt til rette i sin egen salong på Grønnlandleiret og forteller hvordan han startet sin bedrift. – Jeg åpnet min første salong i 1997, seks år etter at jeg kom til Norge. Jeg hadde erfaring som frisør før jeg kom, så jeg valgte å satse på det, forteller han.
Tilrettelegger for innvandrere
Det er mennesker som Hadad regjeringen nå ønsker å nå frem til. Innvandrere som har lyst til å satse på en karriere som selvstedig næringsdrivende.
– Vi vil sette i gang forsøk med etablerervirksomhet for innvandrere. Formålet er å prøve ut hvordan en best kan tilrettelegge for at innvandrere kan livnære seg selv gjennom å etablere sin egen bedrift. Mange innvandrere drev en egen bedrift i hjemlandet sitt, og mange ønsker å starte i Norge. Men innvandrere kan møte hindringer som gjør det vanskelig å etablere egen bedrift. De kan trenge informasjon, råd og veiledning. ”Hvordan finner jeg frem? Hvordan skal jeg starte opp?”, sier rådgiver i Kommunal- og regionaldepartementet, Iracles Boumbouras.
Må være bestemt
Hadad kjenner seg godt igjen i den beskrivelsen. I dag eier han to frisørsalonger, har tre fast ansatte, og driver all foretningsvirksomheten alene. Han fikk ingen hjelp av staten, og innrømmer ikke alt gikk på skinner i starten. – I Norge måtte jeg lære meg nye systemer, nye regler og nye krav. Det tar tid å lære seg alt man må vite, og man kommer til å feile. Det viktige er å lære av sine feil, sier han engasjert. Frisøren er brennsikker på at man må bryte en mental barriere før man i det hele tatt kan tenke på å starte en egen bedrift. – Mange er redde for å utvikle seg, men det er helt feil. Jeg torde å satse, og var sikker på at jeg skulle lykkes. Man må bestemme seg, og man må kjenne den gode følelsen av å begynne med noe nytt, sier Hadad.
– Gir meg glede
Ved inngangen til 2004 var 4 071 innvandrere fra Afrika og Asia selvstendig næringsdrivende i Norge, i følge Statistisk sentralbyrå. Regjeringen ønsker å øke det tallet.
– Innvandrere kan ha vanskelig for å skaffe seg jobb. Vi ønsker å legge forholdene til rette slik at innvandrere kan etablere sine egne bedrifter, sier Boumbouras.
– Det viktigste for meg er å være aktiv og føle meg selvstendig. Det gir meg glede, selv om det også betyr mye ansvar, sier Hadad med et smil, mens han ser rundt i salongen sin.
Må kunne norsk
I 1998 ble det bevilget 320 millioner kroner til norskopplæring for voksne innvandrere. Regjeringen ønsker å bevilge 1,28 milliarder kroner til dette i 2005 – en økning på 280 millioner fra i år. Frisør Hadad mener innvandrere er avhengig av å kunne norsk for å lykkes i næringslivet.
– Man må lære seg hvordan systemet fungerer i Norge. Det klarer man ikke hvis man ikke kan språket. Man må bygge opp sine norskkunnskaper for å lykkes, sier frisøren. Innvandrere som ønsker hjelp fra staten til å etablere egen bedrift må ha tilstrekkelig kunnskaper om norsk.
– Man må ikke kunne ”alt” med det første. Det eneste man kan gjøre er å bruke tid og lære seg språket, sier Hadad. Han er på ingen måte utlært selv.
– Jeg går nå på kurs for å lære mer norsk, 12 år etter at jeg kom til landet. Jeg vil lære så mye som mulig, for da gjør jeg en bedre jobb, avslutter han.
