- På flekker av tid - 19.04.2006
- Når Gud bestemmer menyen - 03.04.2006
- Anne Sofie Roalds «Islam» – en kommende klassiker - 03.04.2006
Nederst på side fire i Anne Sofie Roalds bok Islam er det trykket et garantimerke som lover at boken vil være i salg i minst 20 år. Etter å ha lest boken føles det som en betryggelse at den skal være i bokhandlerne så lenge. Dette kommer til å bli en klassiker for alle som ønsker å sette seg inn i islam, om de er studenter, lærere, pressefolk, helsepersonell eller bare helt vanlig interesserte.
Det er ikke første gang det skrives en innføringsbok om Islam på norsk. To bidrag er religionshistoriker Kari Vogts Islams hus og professor i Midtøsten- og Nord-Afrikakunnskap, Knut S Vikørs Islam. Begge er opplysende og lett tilgjengelige bøker som har bidratt positivt til en større religions- og integreringsdebatt, men ingen av dem går så grundig inn i den teologiske og filosofiske utviklingen innen islam som Roald. I tillegg til de ytre historiske begivenhetene, og den sosiale utviklingen, får vi i hennes bok også et innblikk og en oversikt over hva som har vært islamsk tenkning fra religionens opprinnelse og fram til i dag. Boka er som en stor kurv med frukter fra hele den islamske tradisjonen og den utmerker seg med et omfattende register, ni siders ordforklaring og en fyldig litteraturliste. Det er en god bok å samtale om, forskjellige mennesker vil sikkert plukke opp forskjellige ”frukter”. Det gir et godt grunnlag for dialog. Boka passer like godt for muslimer, som for mennesker som er vokst opp i en annen religiøs tradisjon.
Roald starter med en del om fundamentet; de historiske kildene, korankommentarene, utviklingen av islamsk rettslære, teologiske og filosofiske spørsmål i islamsk historie og utviklingen av dogmer og ritualer. Dette fundamentet bygger hun videre på i del to der hun tar for seg utviklingen av islam i moderne tid. Vi får en oversikt over ulike responser på moderniteten, som gjorde seg gjeldende fra 1600-tallet, og hvilke reformtanker som fulgte i kjølvannet. Vi får også en oversikt over de ulike islamske bevegelsene som vokste fram med reformismen. I kapittelet Den nye reformismen viser Roald hvordan den muslimske migrasjonen har ført til nye kulturmøter og hvordan globaliseringen har utfordret islam i spørsmål om kvinners rettigheter, kampen for demokrati og kampen for menneskerettigheter. Det har skjedd en dreining fra det kollektive, som opptok de forrige reformatorene på 1800- og 1900-tallet, til individet og dets rettigheter. Roald trekker fram uavhengige islamister, andregenerasjons muslimer og vestlige konvertitter som pådrivere for denne prosessen.
Roald er selv en slik vestlig konvertitt. Hun ble muslim da hun som ung ml-er på 70-tallet sjølproletariserte seg og begynte å jobbe i Oslo sporveier. Gjennom muslimske arbeidskolleger møtte hun en religion som hun opplevde som svært sosialt rettferdig. Islam, muslimsk kultur og tradisjoner har siden opptatt henne som student, og siden som forsker. Hun har studert islam i store deler av den muslimske verden og har gjesteforelest blant annet i De forente emirater, Jordan, Pakistan, og Storbritannia. Nå bor hun i Sverige hvor hun er universitetslektor ved Malmö högskola og docent ved Lunds universitet. Konvertitter har vist seg å spille en viktig rolle som brobyggere mellom muslimske innvandrere og majoritetssamfunnet i flere vestlige land. Roalds bok har også potensialet i seg til å få en slik ”brobyggerrolle”. Ikke minst på grunn av dens redegjørelse for fleksibiliteten som finnes i tolkningen av de islamske kildene. På den måten utfordrer den ikke minst muslimer til å bringe sine egne holdninger og verdier inn i et islamsk rammeverk. Det siste avsnittet i boka har som overskrift: ”Finnes det en ”norsk islam”? Det er det opp til leserne å finne ut, men med boka Islam har Roald lagt grunnlaget for en fruktbar og nyansert diskusjon om nettopp dette spørsmålet. (Pax Forlag A/S, Oslo 2004)
