Daglig leder i Tolkebyrået, Edith Lillian Hustoft, krever at alle tolkene som mottar oppdrag fra Tolkebyrået skal være registrert som selvstendig næringsdrivende i Brønnøysundregisteret. Videre framgår det i avtalen mellom Tolkebyrået og tolkene at Tolkebyrået ikke trekker skatt, og at kopi av registrert firmaattest leveres til Tolkebyrået før oppdrag tildeles.
Ingen av tolkene Utrop har snakket med har fått informasjon om at det må pålegges 24 prosent merverdiavgift i tillegg til timesatsen. Det er noen unntak som gjelder tolking i forbindelse med helsetjenester og noen få unntak til som er momsfrie. Personene som arbeider som tolker har ofte bodd kort tid i Norge og har derfor ikke god nok kjennskap til det norske regelverket. De som ikke sender inn næringsoppgaver som selvstendig næringsdrivende til ligningskontoret og omsetningsoppgaver til merverdiavgiftmanntallet, blir lovbrytere uten å vite det.
Konsekvenser
Oslo ligningskontor opplyser at selvstendig næringsdrivende må levere selvangivelse for selvstendig næringsdrivende til ligningskontoret. Selvstendig næringsdrivende skal selv betale skatt på forskudd og skatten må betales fire ganger i året. De må selv henvende seg til ligningskontoret og si ifra om hva de forventer å tjene per år som selvstendig næringsdrivende. Da får de tilsendt giroer fra kemnerkontoret for å få innbetalt forskuddsskatt.
Selvstendig næringsdrivende som har tjent 50 000 kroner i løpet av ett år, plikter å registrere seg i merverdiavgiftmanntallet. Tolker må gjøre dette siden de aller fleste tolketjenester er momspålagt. Merverdiavgiften må betales fire ganger per år. I motsatt fall blir skyldig merverdiavgift fastsatt etter skjønn av Skattedirektoratet eller skattefogdekontoret, og krevd tvangsfullbyrdet utbetalt.
Ingen rettigheter
Rådgiver i Arbeidstilsynets svartjeneste, Christian Didriksen, sier at tolker som er selvstendig næringsdrivende, og som jobber for en annen selvstendig næringsdrivende, ikke omfattes av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven og ferieloven.
– Dersom de er selvstendig næringsdrivende, regnes de ikke som arbeidstakere, sier Didriksen.
Som oppdragstaker faller man under arbeidstakerbegrepet. Oppdragstakere og frilansere er ikke beskyttet på samme måte som vanlige ansatte i forhold til sine rettigheter til for eksempel å få utbetalt honorar, samt retten til feriepenger. Slike forhold er privatrettslige forhold som er vanskelig å knytte til arbeidsmiljølovgivningen.
– Man må skille mellom de offentligrettslige og privatrettslige reglene. Arbeidstilsynet kan uansett ikke gripe inn og hjelpe tolkene å få utbetalt sin lønn, fordi det er et privatrettslig forhold. Privatrettslige konflikter løses gjennom rettsapparatet. Tolkene kan for eksempel kreve sine penger via forliksrådet eller gjennom konkursbegjæring, sier Didriksen.
I en kommentar til Utrop sier forliksrådet at tolkene kan kreve å få utbetalt pengene sine ved å sende kravet enten til inkasso eller direkte til forliksrådet i Oslo. Ulempen ved en slik løsning er at dette er en langvarig prosess som gjerne tar flere måneder.
Etter at forliksrådet får inn en forliksklage, må den som anklages få mulighet til å gi et tilsvar. Hvis skylderen svarer, blir saken behandlet enten i et meklingsmøte eller ved dom. Svarer derimot ikke skylderen blir det avsagt uteblivelsesdom, som er tvangsgrunnlag for å gå videre til Namsmannen, der man kan kreve å få utbetaling.
Kan slå Tolkebyrået konkurs
Justisdepartementets underdirektør og medlem av konkursrådet, Anne-Pauline Jensen, mener at Tolkebyråets tolker som skal gå imot daglig leder og prøve å begjære selskapet konkurs, må overbevise retten om at selskapet ikke er i stand til verken å betjene gjeld eller lønnsutebetalinger.
– Dette må dokumenteres. Dette er vanskelig å gjøre alene og det er best for tolker å få hjelp hos en advokat, sier Jensen. Selv om skifteretten begjærer foretaket konkurs, betyr det ikke at tolkene får sine penger. 75 – 80 prosent av foretakene som går konkurs, har ikke midler til å utbetale det de skylder kreditorer og oppdragstakere.
– I tilfeller der skyldneren har noen penger skal det først trekkes og betales skatter, avgifter, merverdiavgift med mer. Oppdragstakerens honorarer kommer lengre ned på listen. Det er mulig å få utbetalt lønnen sin gjennom lønnsgarantiordningen, men dette gjelder kun for arbeidstakere, sier Jensen.
Under konkursen skal det skje en fullstendig gjennomgang av økonomien til skyldneren. Det er ikke straffbart å gå konkurs, men konkursen kan avdekke andre straffbare handlinger som for eksempel manglende føring av regnskap. Under konkursen selges eiendelene til skyldneren for å skaffe inntekter. Hensikten med salget er å få tak i penger til alle som har et krav mot skyldneren. Det er svært sjelden at dette lykkes fullstendig. Som regel klarer man bare å skaffe til veie en liten del av midlene.
Lønnsgarantiordningen er etablert av Arbeidstilsynet og dekker lønn og feriepenger etter at bedriften kommer i konkurs.
Kontorsjef i Direktoratet for arbeidstilsynet, Linn Momrak, bekrefter at ett av vilkårene for å få utbetalt lønn gjennom lønnsgarantiordningen, er at tolkene ikke er selvstendige næringsdrivende, men arbeidstakere. Hvis de ikke er arbeidstakere, får de heller ikke dekket noe lønn fra lønnsgarantiordningen. Det avgjørende er om det dreier seg om et frilansforhold eller et arbeidsforhold.
Får ikke utbetalt pengene
Man utbetaler noen beløp i begynnelsen, men etter hvert utbetales det mindre eller ingenting i det hele tatt. Tolkebyrået skylder fortsatt store beløp til tolkene. Denne måten for utnyttelse er ganske uvanlig i Norge, men godt kjent i østeuropeiske land som Russland, Ukraina og Litauen.
Ingen av Tolkebyråets tolker fikk noe informasjon fra Tolkebyråets leder om at de må pålegge 24 prosent merverdiavgift på sine tolketjenester. Flere hundre personer ble grovt lurt og utnyttet. Mange av dem gav opp å jobbe for firmaet, men en del tolker fortsetter likevel å jobbe. Tolkebyrået skylder fortsatt store beløp til de fleste av dem, og dette beløpet er uten 24 prosent merverdiavgift, som også må utbetales til tolkene som ikke visste noe om dette.
– I slike saker kan en fagforening bistå med juridisk hjelp og støtte, og eventuelt advokatbistand for at for eksempel tolker kan få utbetalt pengene sine. Men da må de være medlemmer av Fagforbundet før problemene oppstår. Fagforbundet er en arbeidstakerorganisasjon som blant annet anser det som sin oppgave å beskytte arbeidstakere. Dette bekrefter nestleder i Fagforbundet, Kristin Sundby. Hun legger til at så langt har ikke fagforbundet fått noen henvendelser fra medlemmer i denne saken.
Vanskelig labyrint
Mens de ”gamle” og nåværende tolker slåss for å få utbetalt sine honorarer, rekrutterer Tolkebyrået nye tolker. For kort tid siden hadde de utlysning på Aetat sine hjemmesider om der de søkte etter nye tolker innenfor mange forskjellige språk. Tolkebyråets daglige leder, Edith Lillian Hustoft, ønsker ikke å kommentere saken og nektet å stille opp på noe bilde.
