Det andre forslaget går ut på å lage en fast regel om at den som søker om familiegjenforening i Norge, skal inn til intervju med norske myndigheter, før tillatelse til familiegjenforening gis. Ulendingslovutvalget har de siste tre årene arbeidet med utkastet til en ny norsk utlendingslov.
– Denne aldersgrensen har vi satt for at de det gjelder skal kunne nå en alder som gjør det lettere å stå imot et uønsket press, sier utvalgsleder Bjørn Solbakken.
Skiller mellom familiegjen- forening og familieetablering
Utvalget legger opp til et prinsipielt skille mellom på den ene siden, de reelle familiegjenforeningstilfeller, og på den andre siden, tilfeller av familieetablering, det vil si ny familiedannelse gjennom ekteskap.
Familiegjenforening vil gjelde for de som «har levd i etablert samliv med referansepersonen i utlandet eller i Norge …», mens familieetablering gjelder for de som ennå ikke har levd i «et etablert samliv».
Familieetablering innebærer utfordringer som tvangsekteskap, proforma ekteskap og kynisk utnyttelse av kvinner gjennom serieekteskap. Ved å skille mellom disse to, tror utvalget at det er mulig å redusere tvangsekteskap.
Fakhra Salimi ved MiRA-senteret er uenig i lovforslaget når det gjelder vilkårene for familieetablering.
Loven skiller mellom borgere fra Norden og EU-landene. Det betyr at dersom en person finner en partner fra Norden eller ett av EU-landene, vil vedkommende bli vurdert som familiegjenforening. Dersom personen henter ektefelle fra Asia, blir det regnet som familieetablering, og da må vilkårene om aldergrense og forsørgelseskrav være tilfredstilt.
– Det er diskriminerende å sette andre aldersgrenser for ekteskap for minoritetsungdom enn for etnisk norske ungdommer, sier Salimi. Aldersgrensen for å inngå ekteskap i Norge er 18 år.
Hun legger til at denne loven spesielt vil ramme minoritetsungdom som er født og oppvokst i Norge, og som ønsker å gifte seg i sine foreldres hjemland.
– Vi har et forbud mot tvangsekteskap i Norge, og det er godt nok. Lover mot tvangsekteskap hører ikke hjemme i utlendingsloven, mener hun. Hun er opprørt fordi loven definerer unge jenter som passive ofre for tvangsekteskap. Hun er ikke nådig i sin kritikk av loven.
– Innvandrere må integreres i samfunnet hevdes det fra flere hold. Men når det lages lovverk som skaper skille mellom nordmenn og etniske minoriteter når det gjelder rettigheter, hvordan kan da denne gruppen føle seg hjemme i Norge? spør hun.
Kommunalminister Erna Solberg tror ikke en slik aldersgrense er et treffsikkert tiltak mot tvangsekteskap.
– Utvalget foreslår også at ordningen der vi krever at de som skal ha familiegjenforening må kunne forsørge den som kommer, skal oppheves. Men denne regelen er strengere enn en aldersgrense på 21 år. Utvalgets forslag kan bety en mer liberal praksis enn i dag, sier Solberg. Forslaget har vært omstridt fordi det er tvil om alderskrav er i tråd med menneskerettighetene, sier hun til Dagsavisen.
Sentralt er også et forslag om en ny prosedyreregel som skal motvirke at noen bringes ut av landet for ekteskapsinngåelse, uten at vedkommende selv er klar over ekteskapsplanene ved utreisen. Regelforslaget går ut på at den som er bosatt i Norge og som har inngått ekteskap i utlandet, skal ha returnert til Norge og blitt intervjuet av utlendingsmyndighetene, før ektefellens søknad om oppholdstillatelse kan behandles.
Man forhindrer dermed at unge jenter som er giftet bort i utlandet under en ferie eller lignende, blir holdt tilbake i opprinnelseslandet inntil ektefellen har fått oppholdstillatelse. Jentene får muligheten til å ha samtale med norske myndigheter i Norge, før det kommer på tale å innvilge ektefellen opphold. Enkelte unntak er foreslått for at ordningen ikke skal bli unødig byråkratisk.
Innstramming
– ikke beskyttelse
Utvalget har vurdert problematikken knyttet til at stadig flere utenlandske kvinner som gifter seg med menn bosatt i Norge, blir utsatt for mishandling og kynisk utnyttelse. Utvalget har foreslått at man på samme måte som i Sverige og Danmark, skal kunne avslå opphold dersom det er alvorlig grunn til å frykte at resultatet vil bli mishandling eller annen kynisk utnyttelse.
På bakgrunn av dette har utvalget foreslått en spesiell ordning med vandelskontroll av den som er bosatt i Norge.
Loven tar sikte på å stramme inn på personen i Norge, men den beskytter ikke kvinnen som kommer til landet. – Vi mener at treårsregelen må fjernes. Kvinnen må gis selvstendig status etter ankomst til Norge, sier Salimi.
FAKTA
Foruten konkrete forslag med sikte på å forhindre tvangsekteskap går Solbakken-utvalgets innstilling ut på følgende:
– Det samlede antall forfulgte som Norge mottar, bør være som i dag. Men de som faktisk er forfulgt i hjemlandet, bør i større grad enn hittil få innvilget politisk asyl, ikke opphold på humanitært grunnlag.
– Utlendingsloven har hittil gitt regjeringen store fullmakter. En langt større del av lovverket bør heretter vedtas i lovs form av Stortinget.
– Norsk flyktningpolitikk bør i større grad harmoniseres med nabolandenes.
– Ureturnerbare tidligere asylsøkere bør få en lovmessig regulering av oppholdet i Norge inntil de kan sendes ut av landet.
– Det bør innføres ulike tiltak mot norske menn som inngår kortvarige ekteskap med utenlandske kvinner og deretter mishandler dem.
– Utvalgets flertall mener at en utlending må oppholde seg tre år i Norge før permanent bosettingstillatelse blir gitt. Mindretallet går inn for fem år.
