Næss har skrevet rapporten «20 flyktninger i praksis i norsk arbeidsliv». Bruk av praksisplasser som del av introduksjonsprogram for flyktninger.” Han har forsket på innvandrings- og integreringsfeltet siden 1973.
På oppdrag fra UDI har Næss gjennomført en undersøkelse i perioden august 2003 til april 2004. Undersøkelsen dekker 20 flyktninger på praksisplass innen rammen av introduksjonsprogramet. Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere trådte i kraft som en obligatorisk ordning 1. september 2004.
Kommunale introduksjonsprogram tar sikte på å gi grunnleggende ferdigheter i norsk og grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, samt forberede for deltakelse i yrkeslivet eller ordinær utdanning.
– Norskundervisningen må knyttes til personens virkelighet på arbeidsplassen der man har praksis. Denne koblingen kan klart bli mer systematisk. Altfor mange lærere er avhengig av å klamre seg til en lærebok. Flere kunne bli mye flinkere til å ta utgangspunkt i den enkelte elevs ønsker og bygge på dette.
– De må også bli flinkere til å reise ut på arbeidsplassen og oppleve hvilken virkelighet elevene er i. Hvilke ord og vendinger benyttes på lageret, i restauranten, på SFO eller i direktoratet? Hvilke dialoger er de typiske? Med andre ord, det som kalles arbeidsnorsk, mener han.
Liten kjennskap til rettigheter i arbeidslivet
– I undersøkelsen kom det fram at verneombudsinstitusjoner, fagforeninger og rettigheter som forutsetter at man er i stand til å forhandle, er lite kjent. Hvordan man skal ta opp problemer om at arbeidet er for anstrengende, f. eks at man har for mange rom som skal ryddes og vaskes på hotellet vet de færreste, sier han.
Næss trekker fram et eksempel fra en fiskeforedlingsbedrift i Vardø, hvor tamilene satte i gang sin egen form for aksjon, uten å trekke inn fagforeningen som i dette tilfellet var Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (N.N.N.). Fagforeningen hadde ikke tatt oppgaven med å få tamilene til å spille på lag med fagbevegelsen alvorlig. Dette førte til problemer både for fagforeningen og arbeidsgiver og konfliktnivået ved bedriften økte.
– Informasjon om rettigheter og plikter i arbeidslivet gjør seg ikke som tavleundervisning alene, men må læres på arbeidsplassen. Så kan læring på arbeidsplassen eventuelt understøttes med ekstern kursing. Det vil hjelpe om arbeidsgiver også klargjorde at han ikke er imot fagorganisering, fastslår han.
